Med unntak av et imponerende fakkeltog for Tyrilistiftelsens Frankmotunet i 2022 er det ingen store fakkeltog å spore. Noen lokale krefter ved nedleggelser prøver fra tid til annen å skape oppmerksomhet, men alt i alt skaper nedleggelser i rusfeltet lite oppmerksomhet. 

- Vi må være opptatt av kunnskap og at tjenester i rusfeltet er kunnskapsbasert. Nå er det jo slik at de færreste, om noen, er mot kunnskap.

Men det er ikke alltid kunnskap vinner frem, noen ganger trumfes det av politikk eller økonomi. Det er lov det, men politikk eller økonomi, forkledd som kunnskapsbaserte beslutninger – DET KAN DU FÅ BILLIG AV MEG.
Jan Gunnar Skoftedalen, leder i Rusfeltets hovedorganisasjon

2024 - året for en rekke nedleggelser

Det er ca 1847 døgnbehandlingsplasser i Norge (alt fra av avrusning til langtidsplasser døgn). Det har vært en gradvis nedbygging siden 2015 hvor rusbehandling hadde cirka 100 flere plasser. Det er 1139 døgnbehandlingsplasser i Helse Sør-Øst, som utgjør over 61 prosent av det totale antallet i Norge. 

Om lag 33 500 personer får hjelp i TSB i Norge hvert år. 10 000 av disse er innom en seng i TSB i løpet av året. Disse tallene har vært ganske stabile, med tross alt en svak økning fra år til år. Det har vært en gradvis nedgang i antall behandlingsdøgn de siste 20 årene. For 15 år siden var det ikke uvanlig å kunne bruke to år på en bedringsprosess, de siste årene har rammene som oftest vært mellom seks og tolv måneder. Det er ingen kunnskap vi kjenner til som underbygger dette - heller motsatt. 

Trenden fortsetter med nedtrekk i tid og nå også et betydelig antall færre plasser:

• Helse Sør-Øst reduserer sitt nye anbud med 134 døgnplasser og 3500 polikliniske konsultasjoner.
• 25 sengeplasser i avdeling for rusmedisin, Helse Bergen blir borte i 2024 i tillegg til 8 plasser ved ROP-enheten (divisjon psykisk helsevern).
• Tronvik TSB i Helse Førde avvikler driften i 2024. Tronvik har 15 plasser.
• Stiftelsen Valdresklinikken i Innlandet står i fare for nedleggelse med sine 25 plasser (Rammeavtale om 11 plasser for HSØ. De andre plassene har vært knyttet til ordningen Fritt Behandlingsvalg og kontrakter med Helse Vest RHF). 

I tillegg har vi bekymringsfulle meldinger om nedtrekk av plasser både i Oslo, i Helse nord og midt. Flere kommuner strever også med sine hjelpetilbud.

- Når vi vet at en døgnenhet hos de ideelle i dag ligger på mellom 20-30 betyr anbudet i HSØ et nedtrekk på 5 til 6 institusjoner sammenlignet med i dag. Dette skjer etter at Fritt behandlingsvalg er avviklet og de 5-600 pasientene som fikk hjelp der skal innlemmes i det eksisterende. Når vi parallelt ser kutt i de offentlige sykehusene flere steder med færre senger, er det stor grunn til bekymring.
Jan Gunnar Skoftedalen

Helseforetakene sier at de skal fortsette å bruke like mye penger på rusbehandling  som i dag. Problemet er at plassene ikke er prisjustert på mange år - og er med andre ord underfinansiert. Nytt anbud vil betale de gjenværende plassene bedre, men de skal samtidig gi andre tilbud med en makstid på ni måneder. 

Politiske føringer ser ut til å ha lite innvirkning på prioriteringer, uavhengig av kommune eller spesialisthelsetjeneste. Kan det stemme?

- Vi er opptatt av rammevilkårene for de som skal yte gode døgnbehandlingstjenester. Jeg har sagt det før, og gjentar gjerne igjen, det er når rammevilkårene eller premissene legges at det viktigste arbeidet skjer. Analysearbeid må IKKE skje uten at fagfolkene bidrar. Finansiering og organisering av tjenestene har betydning for tjenestene. Derfor var det en glede å høre Ingvild Kjerkol sin sykehustale 16. januar. Psykisk helsevern og TSB skal prioriteres, sa hun og formidlet en prioriteringsregel. Veksten i TSB skal være høyere enn sykehusets samlede vekst! 17. januar - dagen etter - kommer HSØ med sitt anbud. Noen av oss hadde tro på at konkurransegrunnlaget som ble lagt frem 17. januar hadde tatt hensyn til det helseministeren, regjeringen og Stortinget hadde sagt. Men nei.
Jan Gunnar Skoftedalen

Dette er mildt sagt et paradoks. Er det sånn at politikerne ikke benytter seg av sin styringsrett overfor spesialisthelsetjenesten? 

Hva mener pasientene?

I forbindelse med konferansene våre i 2023, som hadde fokus på de yngste i TSB, intervjuet vi flere unge voksne (mellom 18 og 22 år) ved Fossumkollektivet. Tendensen med kortere tid i behandling hadde allerede vært kjent over tid og vi spurte ungdommene hva de tenkte om at behandlingstiden i framtiden mest sannsynlig ville bli mellom tre til seks måneder. Tre av dem svarte slik: 

"Daniel" - «Jeg har vært her snart tre måneder nå, hvis hele løpet hadde vart fra 3-6 måneder hadde ikke jeg rukket å bli frisk. Jeg skal jo ha traumebehandling og masse forskjellig»

"Christoffer" - «Jeg har vært i behandling før i ni måneder, men rakk ikke å jobbe med alt jeg burde. Nå er jeg her og har 12 måneder og syns til og med det er kort. Du må få tid til å gjøre de tingene i praksis som du lærer i behandling. Du blir ikke frisk etter tre måneder.» 

"Atle" - «3-6 måneder innebærer jo mye mer stress på å finne bosted og få orden på ting etter utskrivelse. Forberedelser er jævlig viktig. Systemene er firkanta og går ikke nødvendigvis opp i et behandlingsforløp. Det er ikke sånn at vi sitter på ræva hele dagen og snakker om hvordan vi har det. Det er ganske mange andre ting i tillegg»

I en NRK reportasje i desember sier "Ola" pasient ved Solliakollektivet; "Det er snakk om liv. Tid og tillit er alfa og omega"

Er det ingen som lurer på hvordan det går med pasientene?

Omleggingen vil ikke bidra til at færre får hjelp, sier Helseforetakene. Noe forenklet er logikken slik; Ved å gå fra 12 måneder til 6 måneder vil to pasienter få behandling i stedet for en. Like mange pasienter skal få hjelp, men hva med effekten? 

Vi har tidligere etterlyst faglige begrunnelser for nedleggelser og nedtrekk i tid. Finnes det forskning som sier at vi får bedre eller samme utfall av behandlingen ved å redusere oppholdstiden med 3 eller 6 måneder? Vi har ikke sett det, tvert i mot har vi resultater fra en longitudinell studie gjennomført av professor Edle Ravndal med flere, som viser at det går bedre for dem som blir i behandling over tid.

I en studie fra 2019 har NKROP-forsker Henning Pettersen intervjuet 18 pasienter om hva de opplevde som nyttig i rusbehandling og recovery. Å ha god nok tid i behandling fremheves som viktig.

Til Rus & Samfunn i 2018 uttaler forsker ved Korfor Helse Stavanger,Thomas Svendsen, at tid og timing er avgjørende for dem som lykkes i behandling og viser til Stayerstudien.

Dette tyder på at endringene ikke er kunnskapsbasert.

Vi i RHO er svært bekymret over situasjonen og ber politikerne ta ansvar for et system som ikke lenger fungerer etter intensjonen.