Vi har fått opplysninger om at allerede 20. desember skal siste pasient fra ROP-avdelingen i Helse Bergen være utskrevet eller overført til annen avdeling. Dette skjer kun ti måneder etter åpningen. Pasientene fikk beskjeden i dag. 

Planen var i utgangspunktet det motsatte - å doble antall sengeplasser, fra 8 til 16, innen 2025. 

Beslutningen må gjøre vondt

Helse Bergen, og tidligere Bergensklinikkene, har gjennom mange år gjort et omfattende arbeid for å bedre oppfølgingen av ROP-pasienter. Den nye ROP-avdelingen har vært et av de viktigste tiltakene for å gi sårt tiltrengte døgnplasser med integrert og helhetlig behandling av rus- og psykiske lidelser. «Verdens beste ROP-enhet» og «et faglig fyrtårn» var blant de uttalte visjonene, skriver overlege Gunn-Vivian Eide og psykologspesialistene Emma Jones og Thomas Haug i et debattinnlegg i Bergens Tidende. 

Store ressurser er lagt ned i bygging, planlegging, opplæring av personell og etablering av behandlingstilbudet. 

Som den eneste i regionen, og blant de første i landet, har ROP-enheten satset systematisk på implementering av den mest anerkjente evidensbaserte behandlingsmodellen for denne pasientgruppen.

Eide, Jones og Haug i debattinnlegg i bt.no

I et brev til de ansatte skriver klinikkdirektør ved Haukeland Universitetssykehus, Psykiatrisk klinikk, Brede Aasen, at sengepostene i Psykiatrisk akuttmottak må oppgraderes, at byggeprosessen blir omfattende, men at det ikke er forsvarlig å redusere akuttkapasiteten i byggeperioden fra 8. januar til 31. mars. 

Klinikkledelsen fattet følgelig vedtak 30.10.23 om et midlertidig "nedtrekk av åtte sykehussenger" for å bygge om psykiatrisk akuttmottak, og at nedtrekket av sykehussenger blir ved ROP-enheten. 

De ansatte omstilles og pasientens behov vil bli ivaretatt i det øvrige tilbudet som finnes i Avdeling for Rusmedisin og Divisjon Psykisk helsevern, skriver Aasen. En ytterligere beskrivelse av forsvarlighet knyttet til denne sårbare pasientgruppen beskrives ikke.  

Det er heller ingen signaler om at sykehuset forplikter seg til å reåpne ROP-enheten igjen etter at byggeperioden er over.  

Økonomisk krise

Helse Bergen er i en økonomisk krise med et underskudd på 200 millioner kroner, skriver Bergens Tidende. Innen psykiatrien er en av konsekvensene at åtte døgnplasser skal fjernes, stikk i strid med helseministerens signaler, skriver avisen. Sykehuset peker på sin side på ombygging av akuttmottaket. 

Beslutningen om å stenge ROP-enheten i 16 måneder, kun ti måneder etter åpningen, er uansett krise. Det er en vanskelig situasjon for pasienter og ansatte, men også samarbeidspartnere som har hatt glede av ROP-enheten som sentralt kompetansemiljø, samarbeidspartner og en kontinuitetsbærer for andre tiltak for målgruppa. 

I psykisk helsevern har man over mange år sett en omfattende nedbygging av døgntilbudet. Antall sengeplasser er i dag blitt redusert til en fjerdedel sammenliknet med 1980.

Eide, Jones og Haug i debattinnlegg i bt.no


Motsatt av målene i Opptrappingsplanen

Regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse har tre innsatsområder, der ett av dem er å styrke tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov. 

Fire av totalt åtte resultatmål retter seg blant andre mot mennesker med sammensatte problemer, rus og psykisk helse (ROP);

- hindre nedbygging av sengeplasser 
- de med alvorlige lidelser skal få økt levealder
- alle skal ha tilgang til kunnskapsbasert lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus
- helsepersonell har mer tid til pasienter og fagutvikling

Helseforetakene ser ut til å kunne beslutte hva de vil uavhengig av regjeringens signaler og planer, og ut fra egne langtidsplaner. Ombygginger og oppgraderinger må til, men å ramme en helt ny avdeling som er fremst i klassen i sitt fag gir assosiasjoner tilbake til nedleggelsen av TEDD ved Diakonhjemment sykehus i 2012.

ROP-pasienter er innbyggerne med størst utfordring på levekårsområder som bolig, økonomi, meningsfull aktivitet og sosial fungering. Pasientgruppen har 20–30 år lavere forventet levealder enn befolkningen for øvrig og er storforbrukere av helse- og sosiale tjenester, ofte med hyppige sykehusinnleggelser.