Anbudet i Helse Sør-Øst favoriserer de pengesterke tilbyderne?
Noe så kjedelig som reglene for fakturering, kan ha betydning for utfallet av konkurransen i Helse Sør-Øst.
Flere institusjoner har tatt kontakt med oss i Rusfeltets hovedorganisasjon og pekt på endringene i faktureringsreglene i anbudspapirene fra Helse Sør-Øst (HSØ).
- Gjesp, så kjedelig tenker du kanskje.
- Wow, et "fordekt" triks for å fjerne de små og selvstendige institusjonene, lurer vi på. Eller har vi misforstått?
Det er flere endringer i faktureringsreglene som har betydning. Vi peker på de vi mener er viktigst under.
Fra forskudd til etterskuddsbetaling
I dag mottar institusjonene som har avtale med Helse Sør-Øst en utbetaling hver måned; 1/12 av beløpet som står i kontrakten mellom HSØ og institusjonen. Beløpet er beregnet ut fra fullt belegg eller avtalte polikliniske konsultasjoner. Alle institusjoner må levere det antallet plasser eller døgn som er avtalt i ytelsesavtalen.
Ved årets slutt gjøres en beregning eller opptelling om døgnbelegget og/eller antall polikliniske konsultasjoner. De som har levert under 95 prosent av avtalens innhold må betale tilbake til HSØ. De som har levert over 100 prosent får IKKE ekstrabetaling. Det er flere institusjoner som de siste årene ikke har hatt fullt belegg og som har betalt tilbake til dels store beløp til Helse Sør-Øst.
I det nye konkurransegrunnlaget fra Helse Sør-Øst skal institusjonene nå sende faktura etterskuddsvis per måned for de plassene som har blitt brukt.
Det er flere utfordringer knyttet til denne endringen både av faglig og økonomisk karakter.
"Slakket" fjernes
Bakgrunnen for at institusjonene i dag ikke trekkes hvis de har levert mellom 95 og 100 prosent handler kort og godt om logistikk. Når pasientene er ferdig i døgnbehandling eller avbryter oppholdet (drop-out) så er det ikke slik at en kan få inn en ny pasient umiddelbart. Særlig der det er avbrudd vil det være krevende å få inn ny pasient på kort varsel.
Alle pasientene får en inntaksdato ut fra når det er forventet ledig kapasitet. Den datoen forholder pasientene seg til og de fleste synes det er krevende å endre planer.
Ingen av disse institusjonene har/får vurderingsrett og har på den måten ingen kontroll på antall pasienter som henvises (input) til "sin" institusjon.
Når belegget beregnes over året og ikke per måned kan institusjonene i perioder ha flere pasienter inne for å kompensere for lavt belegg tidligere. Drop-out er nevnt som årsak over, men noen institusjoner ønsker å redusere inntak i ferieperioden da det ofte er flere vikarer inne. Det kan det være gode faglige grunner til.
Det nye systemet med etterskuddsbetaling, og 30 dagers betalingsfrist som HSØ krever, gjør at institusjonene må ha god likviditet (penger i banken) for å klare oppstart og eventuelt måneder med lavt belegg. Utgiftene endres ikke fra måned til måned. Store konsern vil kunne gi lån og bidrag for å klare dette, mens de mindre selveide stiftelsene vil oppleve situasjonen mer krevende.
Opparbeidelse av overskudd skal jo institusjonene helst ikke gjøre. Fordi overskudd kan tas til inntekt for at de har for gode betalingsavtaler eller ikke leverer den faglige kvaliteten de skal. Lavere kvalitet kan for eksempel være å bruke flere ufaglærte med lavere lønn enn å bruke faste helse- og sosialarbeidere.
Et forbehold
Vi må ta et forbehold. Det handler om hvorvidt faktureringen kan skje på faktisk belegg per måned, uavhengig om det er over 1/12, så lenge dette justeres i løpet av året. Eksempelvis 110 prosent i januar og 90 prosent i februar, noe som til sammen ikke overstiger avtalevolumet per år.
Vår umiddelbare vurdering er imidlertid at dette vil favorisere de kommersielle aktørene og de større aktørene. De små selveide stiftelsene må mest sannsynlig stole på sine bankforbindelser.
