Tid i rusbehandling - har det betydning?
Spørsmålet har vært hyppig diskutert i rusbehandling i alle år. Problemstillingen har fått ny aktualitet etter at Helse Sør-Øst i sitt nye konkurransegrunnlag reduserer tiden pasientene skal være i døgnbehandling.
Tid er bare ett av flere elementer i konkurransegrunnlaget til Helse Sør-Øst (HSØ), som vi i Rusfeltets hovedorganisasjon har fått reaksjoner på. I denne artikkelen prøver vi å se litt på dette med tid.
Anbudet ble lagt ut igjen i dag 17. januar etter at det ble annulert 19. desember 2023. Nå er anbudet også åpnet for kommersielle aktører. Rammene for øvrig ligger imidlertid fast.
Antall døgnbehandlingsplasser
I dag er det 1847 døgnbehandlingsplasser i Norge. Disse plassene er fordelt på helseregionene knyttet til; avrusning, korttid, langtid, ROP og familie/gravide.
I Helse Sør-Øst er 1139 av plassene og av dem igjen leverer ideelle aktører 739 plasser. Ideelle aktører leverer med andre ord 65 prosent av døgnkapasiteten i HSØ.
Ut fra det vi kan se av dagens ytelsesavtaler har mer enn 600 av de 739 plassene en varighet på 9 eller 12 måneder. Et sted mellom 100 og 140 plasser har ca 6 måneders behandlingstid.
Fra 2025 vil ingen institusjoner har avtaleplasser hvor pasientene kan være i 12 måneder:
3 måneder - 150 plasser
6 måneder - 205 plasser
9 måneder - 183 plasser
ROP og familie 67 plasser
Tid
I utgangspunktet er det slik at tidsangivelsen for den enkelte institusjonsplass er normativ. Det betyr at alle pasienter har rett til individuell vurdering og behandling, hvilket innebærer at pasienter som er ferdigbehandlet på kortere tid skrives ut før angitt tid. Pasienter som har behov for lengere tid i institusjon skal få det. De aller fleste vi har snakket med sier at dette blir ivaretatt i dagens system.
Er det da noe poeng å problematisere tid innenfor rusbehandling?
Ja, mener mange fagfolk og pasienter.
I forbindelse med våre to siste konferanser som hadde fokus på de yngste i TSB, intervjuet vi flere unge voksne (mellom 18 og 22 år) ved Fossumkollektivet. Tendensen med kortere tid i behandling har vært kjent over tid og vi spurte ungdommene hva de tenkte om at behandlingstiden i framtiden mest sannsynlig ville bli mellom tre til seks måneder. Tre av dem svarte slik:
"Daniel" - «Jeg har vært her snart tre måneder nå, hvis hele løpet hadde vart fra 3-6 måneder hadde ikke jeg rukket å bli frisk. Jeg skal jo ha traumebehandling og masse forskjellig»
"Christoffer" - «Jeg har vært i behandling før i ni måneder, men rakk ikke å jobbe med alt jeg burde. Nå er jeg her og har 12 måneder og syns til og med det er kort. Du må få tid til å gjøre de tingene i praksis som du lærer i behandling. Du blir ikke frisk etter tre måneder.»
"Atle" - «3-6 måneder innebærer jo mye mer stress på å finne bosted og få orden på ting etter utskrivelse. Forberedelser er jævlig viktig. Systemene er firkanta og går ikke nødvendigvis opp i et behandlingsforløp. Det er ikke sånn at vi sitter på ræva hele dagen og snakker om hvordan vi har det. Det er ganske mange andre ting i tillegg»
Like mange pasienter skal få hjelp, men hva med effekten?
Omlegging vil ikke bidra til at færre får hjelp, sier Helse Sør-Øst. Alle som trenger opphold i døgninstitusjon skal få det uten at ventetiden går opp.
Noe forenklet er HSØ sin logikk slik; Ved å gå fra 12 måneder til 6 måneder vil to pasienter få behandling i stedet for en.
Vi har tidligere etterlyst en faglig begrunnelse for endringen. Finnes det forskning som sier at vi får bedre eller samme utfall av behandlingen ved å redusere oppholdstiden med 3 eller 6 måneder? Vi har ikke sett det, tvert i mot har vi resultater fra en longitudinell studie gjennomført av professor Edle Ravndal med flere, som viser at det går bedre for dem som blir i behandling over tid.
I en studie fra 2019 har NKROP-forsker Henning Pettersen intervjuet 18 pasienter om hva de opplevde som nyttig i rusbehandling og recovery. Å ha god nok tid i behandling fremheves som viktig.
Til Rus & Samfunn i 2018 uttaler forsker ved Korfor Helse Stavanger,Thomas Svendsen, at tid og timing er avgjørende for dem som lykkes i behandling og viser til Stayerstudien.
Dette tyder på at endringen ikke er kunnskapsbasert.
Så skal det sies at behandling er mer enn opphold i døgninstitusjon. Behandlingen kan fortsette i poliklinikk og i kommunal regi. Når det er sagt rammes også poliklinikkene av kutt i anbudet i HSØ.
Økonomi
Ingen vil bli omtalt som rakettforsker hvis de hevder at det er økonomi som er årsaken til kuttet i antall behandlingsplasser levert av ideelle aktører i HSØ. HSØ vil redusere med 134 døgnbehandlingsplasser og tilby ca 3500 færre polikliniske konsultasjoner fra 2025, viser konkurransegrunnlaget.
MEN, sier HSØ, de skal bruke like mange penger som i dag. Det forventes altså at plassene blir betydelig dyrere. Det skulle bare mangle, sier vi i RHO. TSB er allerede betydelig underfinansiert i henhold til de kvalitetskrav som ønskes.
Økonomi kommer vi tilbake til ved en senere anledning. Men det er i dag store variasjoner mellom de billigste og dyreste plassene hos de ulike aktørene.
