Begrunnelse

Fagrådets pris for Godt ruspolitisk arbeid 2021 tildeles journalist Thomas Ergo for sitt mangeårige arbeid med å belyse utsatte gruppers levekår.

Gjennom store og små reportasjer har Thomas Ergo vist hvordan samfunnet svikter mange av dem som har størst behov for samfunnets hjelp. Ergo beskrives ofte som en sosialreporter som utnytter kraften i kombinasjonen graving og storytelling.

Reportasjene og historiene som Ergo har skapt de siste årene, har vært en sterk bidragsyter til politisk debatt!
Med sitt engasjement, klarsinn og likeverdige tilnærming har han bidratt til å øke kunnskapen om systemsvakheter og vanskelige levekår blant marginaliserte grupper.

Ergo har bidratt til å løfte verdien av medmenneskelighet og utfordret lesere, politikere og samfunnsaktører til å se på samfunnets svakeste med nye briller; med åpenhet og undring. Historiene har blant annet skapt et større rom for å diskutere systemsvikt og samfunnets reaksjoner på avvikende atferd, avhengighet og utenforskap.

Prisen til Ergo står i nær sammenheng med vår ruspolitiske pris til Petter Nyquist (Petter Uteligger) i 2017. Både Ergo og Nyquist har i våre øyne knekt koden i å skape en åpen og konstruktiv samfunnsdebatt.

Prisen er glasskunst av kunstneren Aino Jensen. "Masken" er blitt prisens varemerke og et symbol på rusens mange ansikter.

Skriveprosjektene til Ergo skaper endring, både lokalt og nasjonalt. De kjennetegnes av historier om enkeltmennesker. Historier som i kraft av sin kompleksitet og livssmerte danner utgangspunkt for bred systemkritikk.

Ergo har gjort argumentene for «å undre seg oftere», til allemannseie.
Han har turt å utfordre de etablerte systemene, og har gjennom grundig journalistisk håndverk, vekket folk opp fra en likegyldig dvale - uten å skape unødig splid.

Ergo har gitt leserne innsikt i redselen, usikkerheten, krenkelsene, mangelen på overskudd, sulten, rastløsheten og søvnløsheten som har preget enkeltmenneskene i hans fortellinger. Han har gitt fortvilelsen og maktesløsheten et ansikt. Men han forteller også de gode historiene, slik som historien om Hilde og Christer.

Norge er en rettsstat der mange holdninger og "sannheter" har rot i hva som er rett/lovlig og galt/ulovlig. Reportasjene fra Ergo har på genialt vis sådd tvil om disse “sannhetene” og bidratt til refleksjon og respekt. Det som var svart – hvitt har fått andre fargenyanser, og folk ser betydningen av verdier og verdighet; at folk er folk.

Stortinget har nylig vedtatt et forslag om å kartlegge levekårene til ROP pasienter. Vedtaket er et eksempel på hva vi kan finne av konkrete resultater fra sakene «Når alt rakner» og «Siw-saken», som Ergo skrev for Stavanger Aftenblad sammen med kollega Tove Bjørnå.

Det vi til slutt vil gjenta er utholdenheten til Ergo. Han skal ha stor takk for en årelang innsats for å påvirke trege systemer og stor takk for at han fortsetter. Han samarbeider med brukerrepresentanter, er tett på og lytter. Han har møtt, og har stiftet kontakt med mange, som har en ganske brutal hverdag.

Aktuelt nå er en stor reportasjeserie om barnevernets bruk av politimakt overfor barn. Det er en rystende reportasjeserie som har fått mye og fortjent oppmerksomhet.

Når Thomas Ergo gang på gang avdekker systemsvikt handler det ofte om ressurser, men noen ganger handler det også om fagfeltets evne til å fornye og forbedre seg. Er vi som fagfelt og fagpersoner villig til det? Hvorfor aksepterer vi som fagfolk så mye urett blant utsatte grupper?

Stavanger Aftenblad skal også ha honnør for at de har tatt seg råd til å ha gravejournalistikk av god kvalitet i disse tider, hvor det er mye lettvint og mange overfladiske saker som vinner frem.

Ergo har skrevet prisvinnende reportasjer som «De visste, men tiet» (serie i Dagbladet), «En drapsmann blir til» (Magasinet Plot) samt «Jonnys sjanser» (Kampen-saken), «Glassjenta», «Siw-saken» og «Når alt rakner» i Aftenbladet. «Når alt rakner» og "Siw-saken" skrev han sammen med kollega Tove Bjørnå om hvordan hjelpeapparatet ivaretar folk rammet av kombinasjonen tungt rusmisbruk og alvorlige psykiske lidelser. 

Thomas Ergo er medlem av Pressens offentlighetsutvalg og deltok også i det regjeringsnedsatte Åpenhetsutvalget. Sistnevnte så på forholdet mellom ytringsfrihet og personvern for pasientgrupper, klienter, skoleelever og barnevernsbarn og leverte sin utredning i juni 2019.

Styret i Fagrådet mottok mange sterke forslag til vinnere, men samlet seg etter en god diskusjon enstemmig rundt Thomas Ergo.

Så igjen – det er en stor glede å kunne tildele Fagrådets pris for Godt ruspolitisk arbeid 2021 til journalist Thomas Ergo.

Prisens historie

Fagrådet opprettet prisen for godt ruspolitisk arbeid i 2013 for å øke interessen og bevisstheten rundt det ruspolitiske arbeidet i Norge. Fagområdet rus og avhengighet var den gang lavt politisk prioritert og betegnelsen «sitter nederst ved bordet» ble ofte brukt. Det er ansatte og ledere fra Fagrådets medlemsvirksomheter som har forslagsrett. Det er Fagrådets styre, oppnevnt av årsmøtet, som velger blant innsendte forslag.

Tidligere prisvinnere: 

2020: Arild Knutsen og Kenneth Arctanders Johansen
2019: Erlend Horn
2018: Bent Høie
2017: Petter Nyquist
2016: Astrid Renland
2015: Thorvald Stoltenberg
2014: Erna Solberg
2013: Laila Dåvøy