Storbyutekontaktnettverket og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) hadde et møte 4. mai 2023 hvor nettverket ga muntlige innspill på hvilken rolle oppsøkende sosialt- og helsefaglig arbeid bør ha i den kommende forebyggings- og behandlingsreformen. I møtet ga nettverket innspill basert på metoden og fagfeltet oppsøkende sosialt- og helsefaglig oppsøkende arbeid, og flere tiårs erfaring med å jobbe for å nå de mest utsatte unge.

Nettverket arbeider grundig og følger opp med et skriftlig innspill som vi velger å gjengi i sin helthet, fordi det peker på nødvendige og gode grep:

Storbyutekontaktnettverkets innspill:

• Kommunalt oppsøkende sosialt- og helsefaglig arbeid er svært viktig og ofte helt avgjørende for å nå og hjelpe utsatte unge i Norge.
• Det er behov for nasjonale faglige retningslinjer som sikrer kvaliteten på oppsøkende sosialt- og helsefaglig arbeid.

Oppsøkende sosialt- og helsefaglig arbeid er viktig for å nå og hjelpe utsatte unge

Målsettingen med oppsøkende sosialt- og helsefaglige arbeid er å nå utsatte unge, bygge gode arbeidsallianser og være et bindeledd til øvrig hjelpeapparat. Metodikken baseres på høy grad av fleksibilitet, tilgjengelighet og mulighet til raske omstillinger og omprioriteringer ut ifra den unges ønsker og behov.

Oppsøkende sosial- og helsefaglige tjenester er viktige bidrag for å sikre at barn og unge får tilgang på nødvendig hjelp de har rett på etter Barnevernloven og bidra til ivaretakelse av deres rettigheter til medvirkning og vern mot ulovlig bruk av, og handel med, narkotika etter FNs barnekonvensjon (artikkel 12 og 33). Tjenestene er også viktige for å sikre at de som har behov for det får tilgang til nødvendige helse og omsorgstjenester til riktig tid (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §3-1 og §4-1).

Systematisk oppsøkende arbeid gjør at våre medarbeidere kontinuerlig dokumenterer det dagsaktuelle gatebildet, noe som gir en unik kunnskap om målgruppene og en god oversikt over risikomiljøene.  

Det er behov for nasjonale faglige retningslinjer som sikrer kvalitet og kontinuitet i oppsøkende sosialt- og helsefaglig arbeid

Det er behov for å definere hva som utgjør en oppsøkende sosial- og helsefaglig tjeneste (utekontakttjeneste), samt å sikre likeverdig kvalitet i sosial- og helsefaglige oppsøkende tjenester i kommunene. Begrepet «oppsøkende» brukes om tilnærminger i mange tjenester i hjelpeapparatet som ikke er knyttet til utekontaktarbeid. For eksempel ambulante og arenafleksible tjenester, som ACT- og FACT- team. Det er positivt at tjenester i det ordinære hjelpeapparatet tar i bruk oppsøkende metoder som tilgjengeliggjør deres tilbud. Samtidig er det viktig å skille dette fra oppsøkende sosial- og helsefaglig arbeid i utekontaktsammenheng, hvor et viktig mål er å fange opp unge som ikke nås av det ordinære hjelpeapparatet, og som kan ha hjelpebehov som ennå ikke er identifisert. 

Det er i tillegg store variasjoner i organisering, ressursbruk og kontinuitet blant utekontakttjenester i ulike kommuner og bydeler. I Oslo har KORUS og Uteseksjonen sammen med bydelene utarbeidet en Oslostandard for oppsøkende arbeid med utsatt ungdom (PDF, 3MB). Denne beskriver kvalitetskriterier og anbefalinger som skal bidra til å sikre likeverdige utekontakttjenester i Oslo og kan være et nyttig bidrag i utvikling av nasjonale retningslinjer på feltet. Noen av hovedelementene i anbefalingene er:

• Robuste utekontakttjenester med hele og faste stillinger som sikrer kontinuitet og god ressursutnyttelse
• Skjerme og prioritere kontinuitet i kjerneoppgavene: systematisk oppsøkende feltarbeid og individuell oppfølging
• Ledelse med klart definert ansvar for, og kjennskap til, oppsøkende sosial- og helsefaglig arbeid
• Kjernekompetanse av sosial- og, helsefaglig høyere utdanning i tillegg til å gjøre bruk av erfaringskompetanse
• Frivillighet og medvirkning som hovedprinsipper
• Gode rutiner for dokumentasjon

Storbyutekontaktnettverkt vurderer at det ikke er tydelige nok nasjonale føringer for hvordan oppsøkende sosial- og helsefaglig arbeid skal videreføres og styrkes. Det er heller ikke tydelige nok føringer for å sikre faglig kvalitet og utvikling for dette viktige fagfeltet. Dette bør ikke overlates til kommunene alene. For å legge til rette for nasjonale faglige løft, samt benytte og styrke den faglige kompetansen i feltet, er det behov for et nasjonalt koordinerende faglig knutepunkt for det oppsøkende feltet. Tidligere lå et nasjonalt ansvar for oppsøkende sosial- og helsefaglig arbeid til KORUS Oslo. Dette var positivt for hele fagfeltet i Norge, og kanskje særlig små tjenester i bydeler og mindre kommuner. Oppgaver som må ivaretas er:

• Nasjonal fagutvikling og kvalitetssikring
• Implementering av metodikk i høyskoleutdanningene, gjennom undervisning og utvikling av faglitteratur
• Nasjonale fagkonferanser som Gatenær-konferansene som har blitt avholdt siden 2004
• Initiativ til mer praksisnær forskning
• Å legge til rette for fagnettverk nasjonalt og regionalt for alle tjenester
• Internasjonalt samarbeid og utveksling  

Dette er oppgaver storbynettverket mener det mangler en nasjonal forankring for og ivaretakelse av i dag.