1600 alvorlige hendelser på barnevernsinstitusjoner siden 2020
Et nytt avvikssystem viser i snitt to alvorlige hendelser per dag i barnevernsinstitusjoner. Alvorlige hendelser kan bety brann, overdoser, selvskading, vold/skade på andre og dødsfall.
Det var Riksrevisjonen som i 2020 oppdaget at barnevernsinstitusjonene ikke hadde noe felles avvikssystem.
Det nye systemet viser 1600 alvorlige hendelser siden 2020, inkludert 190 alvorlige selvmordsforsøk og 10 dødsfall. De to siste ble som kjent tvillingsøstrene i Spydeberg.
Barna Norge svikter
Aftenposten har i flere år arbeidet med prosjektet "Barna Norge svikter". Prosjektet var noe av grunnlaget for Riksrevisjonens undersøkelser, men griper også videre inn i det de omtaler som "systemsvikt som gjør barn og ungdom til kasteballer".
Aftenposten har funnet ut at mange barn får god hjelp, men - alt for mange faller mellom alle stoler. De flyttes rundt fordi ingen av institusjonene er gode nok til å hjelpe dem, uttaler de en helt fersk podcast-episode fra Aftenpostens Forklart. Det samme ble omtalt som et risikomoråde i Ukoms rapport "Ungdom med uavklart tilstand" i 2021:
Det er uavklart hvem som har ansvaret for barn og unge som har det vanskelig over tid
Et stort tilfang av styrende dokumenter, foreslåtte modeller og organiseringsformer viser at kompleksiteten er stor på barn- og ungefeltet, og speiler en utydelig normering og oppgavefordeling. Mange utredninger følges ikke opp i tjenestene.
Ansvaret skyves mellom helse, psykisk helsevern og barnevern. Alle med ulikt lovverk og rammeverk. Resultat: Barna blir sykere.
Hva sier Barne- Ungdoms- og Familiedirektoratet?
Det som kanskje er mest skremmende i Aftenpostens arbeid er holdningen de refererer fra BUFdir. Direktoratet har overordnet faglig ansvar for hjelpetilbudene til barn og unge i Norge. Likevel har de kun gransket EN av de 1600 alvorlige hendelsene siden 2020.
Det betyr at vi mangler en samlet kunnskap om hendelsene og at vi har få læringspunkter. Oppfølgingen av alvorlige hendelser skjer imidlertid på et lavere nivå, gjerne på regionnivå, men ingen samler nasjonal oversikt.
Manglende helhetsvurdering fra tilsynsmyndighetene bidrar til at uklare ansvarsforhold og mangelfull samhandling i tjenesten opprettholdes. Lovgivningen og rettighetene for barn og unge med uavklarte tilstander fungerer ikke etter intensjonen. Dette til tross for at både kommuner og regionale helseforetak har et sørge-for-ansvar, og at virksomhetene er pålagt å organisere tjenestene forsvarlig.
Ukom
På tross av manglende kunnskap, hevder BUFdir i følge Aftenposten, at det ikke er noe feil med institusjonene. De peker på at problemet er et økende omfang av problemer hos barna og ungdommene, og at disse skaper hendelsene! Andre som ser dette utenfra vil kanskje tenke at nettopp problemene er hele grunnlaget for at institusjonene og hjelpesystemer er etablert, uavhengig av omfang. Omfang og kompleksitet er en faglig og politisk utfordring, ikke et individuelt problem, slik vi i sekretariatet ser det.
Å peke på at barn og ungdom har for mange eller for store problemer, som årsak til systemsvikt, er urovekkende.
Barneombud, forskere og politikere ber nå om samlet kunnskap og læring. Når Aftenposten har spurt BUFdir om de vil ta ansvar for dette, har de angivelig svart at de ikke har prioritert dette så langt.
Hvordan kan et fagdirektorat IKKE prioritere kunnskap om sin viktigste oppgave?
Vi ber helseminister Ingvild Kjerkol og barne- og familieminister Kjersti Toppe ta ansvar for en bedre prioritering. Vi vet at et granskningsutvalg er nedsatt, og det er vi glad for. Men i tillegg må BUFdir, Helsedirektoratet og Politidirektoratet sette seg sammen og gjøre hverandre gode.
