Et dialogmøte om fysisk aktivitet, der agendaen inkluderte både revisjon av Aktivitetshåndboka og utviklingen av Frisklivssentraler, skapte rammene for dagsmøtet. 

Leger, forskere, erfaringskonsulenter, fysioterapeuter, helse- og ernæringsfysiologer og annet helsepersonell var invitert til å dele sine erfaringer med direktoratet. 

Friskrus-prosjektet i Nordre Aker

Rådet for Psykisk helse og vi har så langt i 2022 arrangert tre fagdager om trening som medisin, i tre av fire helseregioner. Disse har vært i forlengelsen av at vi siden 2020 har driftet et nasjonalt fagnettverk for trening som medisin. Arbeidet er med støtte fra Stiftelsen DAM.

Én av de vi har møtt på disse fagdagene er miljøterapeut og erfaringskonsulent Steffen Gunnerud fra Frisklivssentralen i bydel Nordre Aker i Oslo. Steffen jobber i et nytt "Friskrus"-prosjekt der Frisklivssentralen tilbyr tettere oppfølging av mennesker med rusproblemer. Alle blir inkludert i ordinære tilbud, men ved hjelp av Steffen kan de nå tilby særlig omsorg. 

Nordre Aker er en av tretten Utviklingssentraler i Norge, som tester ut nye modeller for å nå målet om å hjelpe folk til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Prosjektet har midler fram til våren 2023, men Gunneruds erfaringer tilsier at dette bør forlenges og bli et fast tilbud. Det er mange som erfarer sårbare overganger fra spesialisthelsetjenesten til kommuner/bydeler og Friskrus-prosjektet svarer ut et sårt etterlengtet tilbud.  

Film og fakta

Rådgiver Torhild Kielland viste Helsedirektoratet filmen som viser noe av kunnskapsgrunnlaget bak trening som medisin. Mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser har 15- 20 år forkortet levetid sammenlignet med den øvrige befolkningen. Forkortet levetid har ikke årsak i faktiske psykiske problemer eller rusproblemer, men i dårlig fysisk helse - på grunn av mangelfull utredning og behandling. Vi har erfart at det er lave forventninger til pasientgruppene knyttet til evnen og interessen for å ta vare på egen helse. Mange erfarer å bli avvist, utestengt eller oversett. Pasientgruppene dør av de samme somatiske sykdommene som befolkningen ellers, men 15-20 år tidligere. 

Norge har forpliktet seg til Verdens Helseorganisasjon (WHO) sitt mål om 25 prosent reduksjon i for tidlig død knyttet til ikke smittsomme sykdommer. Bare med å prioritere tilbudene til mennesker med rus- og/eller psykiske lidelser kan Norge komme langt på dette.

Flere sterke fagmiljø innen behandling av rus- og psykiske lidelser har vist at treningstilbud er fullt ut gjennomførbare. Gode eksempler er Blå Kors Borgestadklinikken og Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital. 

Det er godt dokumentert at høyintensitetstrening er effektiv medisin ved en rekke sykdommer, blant annet hjerteinfarkt og angina, hjertesvikt og kols. 40 års forskning viser effektive treningsmetoder. Problemet er at for få spesialisthelsetjenester og kommuner tilbyr trening som medisin og at tjenestene er fragmenterte. 

Høyintensitetstrening betyr IKKE at du må eller skal bli profesjonell idrettsutøver som Petter Northug, men du skal bli en bedre utgave av deg selv. Treningen starter på ditt nivå og din makspuls, ikke Petter Northug sin.

Connie Mjåtvedt Aspevoll, leder for fagnettverket Trening som medisin i Helse-Vest

Hva må til?

Helsedirektoratet fikk mange innspill på hva som må til for å styrke tilbudene. Her er et utvalg: 

  • Trening som medisin må inn i relevante utdanninger
  • Tilgang på verktøy som Aktivitetshåndboka må bli enklere
  • Systemene må i større grad belønne og motivere for treningstilbud gjennom takster, journaler og DRG-poeng. Dette er avgjørende for lederforankring og prioritering. 
  • Frisklivssentralene må i større grad åpne opp for mennesker med rus- og psykisk helseutfordringer
  • Treningskontaktordningen må videreutvikles
  • Bruken av individuell plan må opp
  • Ansatte må ha tilgang på en enkel oversikt over aktører og tilbud som kan forenkle samarbeid på tvers