"Du har ikke noe her å gjøre". Forskjellsbehandles rusavhengige i det offentlige?
Hvorvidt preges rusavhengiges møte med offentlige tjenester av selvopplevd stigmatisering og diskriminering?
I en helt fersk rapport viser Norges Institusjon for menneskeretigheter (NIM) hvordan dette kan se ut, og hvordan dette står seg opp mot Norges menneskerettighetsforpliktelser.
Rapporten ble lansert fredag 16. februar og er en oppfølging av rapporten «Rus og menneskerettigheter» som kom i 2022. Rusfeltets hovedorganisasjon har bidratt inn i referansegruppene for begge rapportene.
Denne gangen har NIM undersøkt:
- Hvorvidt preger selvopplevd stigmatisering og diskriminering rusavhengiges møte med offentlige tjenester?
- Hvordan kan rusavhengiges opplevelser av stigmatisering og diskriminering se ut, og hvilke konsekvenser kan dette få for den enkelte?
- Hvorfor oppstår slike opplevelser?
- Hvordan står disse funnene seg opp mot Norges menneskerettighetsforpliktelser?
TV2 kaller rapporten en sjokkrapport - som er en viktig beskrivelse av kunnskap som har vært kjent i rusfeltet i lang tid, men som trenger gjennomslagskraft for å nå bredere ut.
Rapporten gir innblikk i hvordan møtet mellom rusavhengige og offentlige tjenester oppleves, sett både fra perspektivet til rusavhengige selv, tjenesteytere og brukerrepresentanter. Undersøkelsen kartlegger 17 informanters subjektive opplevelser og kan kanskje ikke generaliseres, men like fullt være et verdifullt bidrag inn i utviklingen av hjelpetjenester.
- Han så den røde skriften i journalen og leser "rusavhengig", og jeg kom ikke til orde en gang. Alt jeg var der for var å få fornyelse av p-piller. Han ble sint og sa "Du får ikke noe piller her", og så truet han med å ringe politiet og jeg måtte komme meg ut av kontoret hans. Det gjorde at jeg ble ekstremt satt ut, og fikk et enormt panikkangstanfall."
Kvinne 33 år, sitat fra NIM-rapporten.
De senere årene har det vært mye offentlig debatt om samfunnets behandling av mennesker med rusmiddelproblemer. Underveis og i etterkant av rusreformutvalgets utredning i 2019, har bruk av sanksjoner og straff i møte med rusmiddelbruk vært høyt på dagsorden politisk og i mediene. Parallelt har myndigheter, fagfolk og brukerorganisasjoner i økende grad argumentert for at mennesker med rusproblemer opplever stigmatisering og diskriminering på flere samfunnsområder.
- Det er de negative episodene som henger igjen. Jeg forventer å bli avvist, og det gjør at jeg bruker lang tid på å oppsøke hjelp eller bare dropper det. Jeg sliter veldig med avvisninger, det er en del av problemet mitt.
Mann, 38 år
Rapporten beskriver mange dilemmaer og får fram mange historier. Gode historier og erfaringer, men alt for mange vonde erfaringer. Vonde erfaringer som informantene mener har forverret fysisk og psykisk helse, påvirket dem til å utsette det å oppsøke hjelp og påvirket til økt rusmiddelbruk og opplevelsen av utenforskap.
NIM kommer med to anbefalinger til helse- og omsorgsdepartementet der de ber om et tydeligere diskrimineringsvern for innbyggere som er rusmiddelavhengige og en styrking av bevissthet og holdninger i hjelpetjenestene. - Det foregår mye bra i hjelpetjenestene, men det er parallelt for mange bekymringsfulle trekk der folk erfarer usaklig forskjellsbehandling, sa Eivind Digranes.
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen ga tydelig honnør til NIM for rapporten. - Den er en stor vekker, sa hun og lovte at departementet skal gjøre sitt beste for å følge opp anbefalingene.
På bildet er statssekretæren i panelsamtale med leder i FHN Arild Knutsen og Sveinung Sandberg, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo.
Vi i RHO takker for et viktig bidrag i arbeidet mot stigma og diskriminering og ser fram til videre samarbeid.
