Premisset for at NIM skal engasjere seg er faren for at en gruppe mennesker blir utsatt for brudd på menneskerettighetene. Noe av det vi diskuterte på møtet er forhold Fagrådet anser som systematisk urettferdig forskjellsbehandling/praksis på en bredde av områder som eksempelvis; levealder, stigma, urinprøver, egnet bolig,  smertebehandling, tilgang til helsetjenester inkludert somatisk utredning og tilgang på behandling. 

Det er et viktig signal fra både NIM og Likestillings- og Diskrimineringsombudet at de nå setter rusfeltet på dagsorden. Det kan være mange årsaker til dette, men diskusjonen knyttet til rusreformen er åpenbart en av grunnene til at flere har blitt nysgjerrige på praksis og holdninger i ulike tjenester.

NIM vil lage både rapport og undersøkelse

NIM har bestemt seg for å lage en rapport i løpet av 2022 som tar opp et utvalg av menneskerettslige utfordringer rusbrukere møter på i Norge. I tillegg vurderer de å gjennomføre en egen undersøkelse på ett prioritert tema høsten, der de samler inn erfaringer fra rusbrukere selv. Av den grunn har de invitert en rekke aktører og organisasjoner fra rusfeltet for å få innspill på hva de største utfordringene på rusfeltet er og hva som bør prioriteres.  

Noe av det sekretariatet pekte på i møtet var det overordnede gapet i levealder og kjønnsdimensjonen i de ulike eksemplene over. Konkret kan vi kort nevne tre eksempler på problemstillinger:

Levealder

Mennesker med rus og/eller psykiske lidelser har en levealder som er 15-25 år kortere enn den øvrige befolkningen. Ikke på grunn av sin rus og/eller psykiske lidelse, men på grunn av manglende utredning og behandling av somatiske tilstander. De dør av hjerte- karlidelser og cancer på linje med alle andre, men mange år tidligere. Dette problemet er som kjent adressert av sentrale fagmiljø i rusfeltet i flere år. 

Bolig 

Det har versert en rekke saker i media der en kan diskutere hvorvidt plassering i container ved en søppeldynge er dårlig håndverk eller diskriminering. Antallet saker om dårlige boliger vitner uansett om en praksis der verdighet og tilrettelegging ikke gjelder denne pasientgruppa på linje med andre pasientgrupper. Forskjellen på boligtilbud er stor mellom kommuner og vi ser at noen får til mye bra, mens i andre kommuner kan folk bo uverdig i årevis uten at noen reagerer.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Innen LAR er det en rekke eksempler. Denne pasientgruppen opplever ofte systematisk forskjellsbehandling med bakgrunn i sin medisinering, både knyttet til smertelindring ved tannbehandling eller skader/medisinske tilstander, avslag på behandling innen psykisk helsevern, avslag på behandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling dersom de parallelt bruker benzodiazepiner og urimelige krav om urinprøver - for å nevne noe. 

NIM er allerede i dialog med Riksadvokaten

Riksadvokaten publiserte den 14. februar 2022 en nasjonal rapport om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Riksadvokaten har varslet at det vil foretas en ny gjennomgang av praksis i løpet av året. Riksadvokaten har presisert at kroppslig prøve slik som blodprøve og urinprøve ikke er forholdsmessig ved mistanke om bruk av ulovlige rusmidler alene. 

Blodprøver, urinprøver og ransaking av person, mobiltelefon og husrom er tvangsmidler som alle har vært benyttet i mindre alvorlige narkotikasaker. Tvangsmidlene er alle inngrep i retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8, sier NIM. NIM har derfor sendt et brev til Riksadvokaten om de menneskerettslige rammene for tvangsmiddelbruk. I brevet gjennomgås noen utvalgte menneskerettslige problemstillinger.

Vi takker for et godt møte og ser fram til videre samarbeid.
Under ser du filmen vi lagde i samarbeid med Sykepleie på hjul i 2021 som belyser noen av problemstillingene over: