Formålet med denne rapporten er å skape større bevissthet om statens menneskerettslige forpliktelser på rusfeltet, og hvor godt de er ivaretatt. Det er mye som fungerer på rusfeltet i dag, og mange får hjelpen de trenger. Samtidig finnes det også en rekke menneskerettslige utfordringer, noe denne rapporten illustrerer.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

Fagrådets sekretariat og styre, ved rådgiver Torhild Kielland og styremedlem Arild Knutsen, har bidratt til rapporten gjennom en referansegruppe på fem personer. 

Vurderte menneskerettslige problemstillinger innenfor tre områder

Rapporten fra NIM har valgt ut tre områder:

  1.  Bruk av straff 

    Avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk
    Politiets bruk av tvangsmidler i mindre narkotikasaker

  2. Rusbrukeres hjelpetilbud

    Beskyttelsestiltak overfor voldsutsatte i aktiv rus
    Kontrolltiltak i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
    Behandlingstilbudet til personer med samtidige rusproblemer og psykiske lidelser (ROP)
    Forebyggings- og behandlingstilbudet til barn, herunder ruskontrakter, hjelpetilbudet til barn med samtidige rusproblemer og psykiske lidelser og hjelpetilbudet til barn som bruker rusmidler og som bor på barnevernsinstitusjon.

  3. Rusbrukeres diskrimineringsvern

Les hele rapporten ved å klikke her 

Alvorlige funn ligger bak 9 anbefalinger

Flere av funnene i rapporten er alvorlige og bør følges opp av myndighetene, skriver NIM. I rapporten fremmes ni anbefalinger til myndighetene om hvordan rusbrukeres menneskerettigheter kan styrkes.

  • Myndighetene må gjennomføre grundige menneskerettslige vurderinger når det tas stilling til spørsmål omkring avkriminalisering, og menneskerettslige hensyn bør tillegges vekt.
  • Myndighetene må sikre at all tvangsmiddelbruk utøves innenfor rammene av EMK artikkel 8, og at eventuelle brudd kan repareres etter EMK artikkel 13.
  • Myndighetene bør utrede hvordan hjelpetilbudet til voldsutsatte i aktiv rus kan styrkes, og sikre gruppen reell tilgang til et godt krisesentertilbud over hele landet.
  • Myndighetene bør iverksette tiltak som sikrer at regelverket for LAR gjennomføres og praktiseres likt over hele landet, og vurdere om enkelte vurderingstemaer bør løftes fra retningslinjen til LAR-forskriften.
  • Myndighetene bør styrke helsetilbudet til personer med ROP-lidelser, herunder sikre tilstrekkelig tilgang til somatisk og psykisk helsehjelp, samt styrke gruppens boligtilbud.
  • Myndighetene bør utrede om rusprøver, enten som del av frivillig ruskontrakt eller som vilkår for påtaleunnlatelse, har ønsket effekt. Dersom frivillige ruskontrakter skal benyttes, bør det utredes om de må ha hjemmel i lov.
  • Myndighetene må sikre et reelt behandlingstilbud til barn og unge med samtidige psykiske lidelser og rusproblemer, slik det følger av barnekonvensjonen.
  • Myndighetene må sikre at barn med rusproblemer som oppholder seg på en barnevernsinstitusjon får et forsvarlig hjelpetilbud, herunder helsetjenester, slik det følger av barnekonvensjonen.
  • Myndighetene bør utrede hvilket faktisk og rettslig behov det er for et diskrimineringsvern for personer som bruker rus, og om det bør gjøres endringer i lovgivning og praksis for å bedre ivareta denne gruppens menneskerettslige vern mot diskriminering.

Fagrådet er glad for at NIM har gjort et så grundig arbeid på områdene de har undersøkt. Rapporten vil ha stor betydning for vårt - og mange andres arbeid, i tiden som kommer.