For syk for barnevernet, for frisk for psykisk helsevern og for ung for TSB!
Mange unge mennesker i dag avvises fra barne og ungdomspsykiatrien. Hele tjue prosent får avslag selv om fastlegen har henvist dem.
Overskriften er hentet fra en ungdom som holdt et innlegg på en konferanse for noen måneder siden. Erfaringen var å være i en svært vanskelig livssituasjon, men parallelt falle mellom alle stoler.
Kritisk knekkpunkt
Direktør i Ukom Pål Iden mener vi bør ta mer vare på barn og unge som søker hjelp. Han beskriver et "kritisk knekkpunkt" når ungdom har besluttet å søke hjelp og at henvisninger, avslagsbrev og ventetider truer rask helsehjelp.
Ukom er Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Ukoms samfunnsoppdrag er å bidra til å gjøre helse- og omsorgstjenesten tryggere både for pasienter, brukere og helsepersonell. Det gjør de ved å undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold i helsesektoren.
Det at hele tjue prosent avvises av BUP etter henvisning fra fastlege, sier mye om at vi har et feil rigga behandlingsapparat, sa Iden på et seminar som pasient og brukerombudet i Oslo arrangerte i juni. - Det er press på utskrivninger, mindre tid per pasient, lengre ventetid, manglende tilgang på rett kompetanse, mindre fleksibilitet og mindre foreldrestøtte. Han mente at vi først og fremst trenger forutsigbare, sammenhengende og integrerte hjelpetjenester som vet godt om hverandre.
Strukturelt problem
Det er mange varme hjerter og gode hender i rus- og psykisk helsefeltet. Likevel kan media med svært jevne mellomrom skrive om ungdoms elendige erfaringer med hjelpeapparatet. Når vi ikke har et system som sikrer at noen har ansvar for helheten får vi et stort problem.
Det er heller ingen god løsning å alltid måtte diagnostisere ungdom for at dette skal gi dem "rett til hjelp". Å hjelpe ungdom gjennom opprør og naturlig "frigjøring" krever relasjoner til trygge og tilgjengelige voksne i deres eget lokalmiljø, over tid.
Det er neppe konstruktivt å referere til barn som har vært utsatt for omsorgssvikt, som «alvorlig psykisk syke», når vanskene deres er forståelige reaksjoner på vonde erfaringer. Vi vet at omsorgssvikt ofte forstyrrer etableringen av grunnleggende funksjoner vi trenger for å fungere smidig sosialt og emosjonelt. Derfor handler det i dag om å kompensere for manglende omsorgserfaringer.
Psykologspesialist og forsker Dag Ø. Nordanger.
Ungdom med uavklart tilstand
Ukom publiserte i 2021 en rapport "Ungdom med uavklart tilstand" om samhandlingen mellom kommunale tjenester og mellom kommunale tjenester og BUP. I rapporten undersøkte de to spørsmål:
- Hvorfor når vi ikke alltid fram med nødvendig helsehjelp til ungdom som trenger det?
- Hva skal til for at ulike hjelpetiltak på kommunalt og statlig nivå skal fungere overfor barn og unge?
Følgende risikoområder er påvist:
- Det er uavklart hvem som har ansvaret for barn og unge som har det vanskelig over tid.
- Oppfølgingen er mangelfull.
- Barn og unge kartlegges uten at dette følges opp med systematiske tiltak, og igangsatte tiltak evalueres ikke.
- Det er stor variasjon i tjenestetilbudet i kommunene når det gjelder organisering, omfang og kompetanse.
- Avslag fra BUP kan i seg selv utgjøre en risiko for den enkelte ungdom. Dette gjelder særlig når tilstanden er uavklart, og når ulike instanser har prøvd å hjelpe over lang tid.
- Videre hjelp kan stoppe opp når den unge ikke får en vurdering i BUP.
- Manglende helhetsvurdering fra tilsynsmyndighetene bidrar til at uklare ansvarsforhold og mangelfull samhandling i tjenesten opprettholdes.
- Et stort tilfang av styrende dokumenter, foreslåtte modeller og organiseringsformer viser at kompleksiteten er stor på barn- og ungefeltet, og speiler en utydelig normering og oppgavefordeling. Mange utredninger følges ikke opp i tjenestene.
- Lovgivningen og rettighetene for barn og unge med uavklarte tilstander fungerer ikke etter intensjonen. Dette til tross for at både kommuner og regionale helseforetak har et sørge-for-ansvar, og at virksomhetene er pålagt å organisere tjenestene forsvarlig.
Regjeringens forebyggingsreform
Det er gledelig at regjeringen vil satse på sårbare barn og unge i et stramt budsjettår. Satsingen er en god start og en investering for en forebyggingsreform vi har store forventninger til.
De vil styrke utekontakt-tjenester og de har har skissert at rådgivende enheter blir sentrale. Når det gjelder utekontakter må det sikres kvalitet og kontinuitet i tjenestene. Sårbare unge skal vite hvem og hva de møter når de møter utekontakten. De skal vite at utekontakten er så robust at den er der også neste år om de trenger den. Dette er ingen lovpålagt tjeneste i kommunene per i dag og kan raskt komme inn under innsparingstiltak i stramme kommunebudsjett.
Når det gjelder Rådgivende enheter har Riksadvokaten vært tydelig på at disse er tuftet på et sviktende kunnskapsgrunnlag. Hovedpoenget er at å sanksjonere rusbruk slik enhetene er designet for å gjøre, ikke har faglig støtte. Enhetene er opprettet i en del kommuner, men flere rapporterer om utydelig mandat og eierskap. Et paradoks er jo også, så langt vi har opplysninger om, at ingen innbyggere så langt har blitt henvist til enhetene.
Vi ber myndighetene om å prioritere løsninger for systemsvikten som gjør at mange unge mennesker faller mellom alle stoler.
