Slik oppsummerer Fylkesmannen i Vestland og Fylkesmannen i Rogaland et tilsyn med Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region vest i oktober 2020.

Fagrådet har i flere år engasjert seg i hvordan samfunnet avdekker vold, overgrep, rus og omsorgssvikt overfor våre barn og unge. I rapporten om Bufetat region vest blir det igjen synlig at samfunnet svikter i å kvalitetssikre tjenestene - selv i situasjoner der barn står uten et sted å bo.

Fylkesmannsembetene har:

  • vurdert om Bufetat utøver bistandsplikten på en forsvarlig måte når barnevernstjenesten eller politiet ber om tiltak i akuttsituasjonar
  • sett på om barna får medvirke i samsvar med kravene i barnevernloven
  • undersøkt de siste 20 sakene der Bufetat har ytt bistand i akuttsituasjonar og kartlagt hvilke erfaringer kommunene i Vestland og Rogaland har med bistandsplikten i akuttsaker

God nok faglig vurdering i 1 av 20 saker 

En sentral del av akuttarbeidet til Bufetat, er å gi bistand raskt nok. Det er positivt å lese Fylkesmennenes vurdering om at Bufetat har sørget for å tilby akuttiltak innen rimelig tid. Det er videre positiv lesning at tilsynsmyndighetene finner at Bufetat innhenter  tilstrekkelig informasjon om barnet og om tilgjengelige tiltak når de skal finne rett og best tiltak for et barn. Men gjør Bufetat faglige forsvarlige vurderinger ved valg av tiltak?

Selv om akuttsituasjoner krever noe annet enn planlagt flytting, og Bufetat må handle raskt, er det et krav at de finner tiltak som er egnet ut fra barnets behov og alder. Det er videre krav om at de sikrer barnet en viss grad av medvirkning, selv om det er avgrenset mulighet til å snakke med barnet - også fordi barnet kan være i en krisesituasjon. I én av sakene ser tilsynsmyndighetene at Bufetat har drøftet  informasjonen om og fra barnet opp mot aktuelle tiltak, og at de på den måten kom fram til hva som var det beste tiltaket for barnet. De andre sakene er ikke begrunnet og dokumentert på en måte som gjør det mulig å se hvorfor Bufetat mener tiltaket de har valgt er det beste. 

Bufetat må vidare vise at de har eit bevisst forhold til at barnet er ei sentral kjelde til informasjon, og sjå til at barnet har fått moglegheit til å kome med sitt syn når det kjem til val av tiltak. I dei fleste sakene er det ikkje mogleg å lese kvifor de meiner tiltaket er i samsvar med det konkrete barnet sine behov. Kravet til å dokumentere ein individuell grunngjevnad er såleis ikkje oppfylt. Når det ikkje er mogleg å lese korleis de har vurdert barnets behov og barnets synspunkt, meiner vi det er risiko i arbeidet med sakene. Mellom anna er det ikkje mogleg å vite om det er saklege grunner til valet av tiltak eller om de til dømes har tatt omsyn til forhold som er utanforliggande.

Helsetilsynet.no

I 19 av 20 saker kommer det med andre ord ikke fram om eller hvorfor bostedet som ble valgt for det enkelte barnet - er til barnets beste. Det går heller ikke fram om barnets mening er tillagt vekt og hvordan informasjonen fra barnet er vurdert.

Tilsynsmyndighetene konkluderer med at kvaliteten på vurderingene ikke er tilstrekkelig på grunn av manglende begrunnelse og dokumentasjon.

Tilsynsmyndighetene pekte på de samme svakhetene i 2017!

Dette gir grobunn for uro og undring. Hva er årsaken til at Bufetat ikke har endret praksis etter tilsyn og avvik i 2017? Er det uenighet mellom partene hva og hvordan praksis blir målt og vurdert? Er metodene for dokumentasjon for byråkratiske og upraktiske i hverdagen? Vi håper uansett årsak at de nye avvikene skaper uro og sørger for en faglig debatt og til endring av praksis - til det beste for barna.