10 289 barn og unge ble henvist til pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern i første tertial 2020. I snitt ble 19 prosent vurdert til ikke å ha rett til helsehjelp. Det er vanskelig å tro at disse er henvist av fastlege uten god grunn. Til sammenligning vurderes kun fem prosent av pasientene som søkes inn til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) til ikke å ha behov for spesialisthelsetjenester.

For første gang finnes det tall etter innføringen av pakkeforløpene for psykisk helse og rusbehandling, i januar 2019. Tallene omfatter over 200 000 pasienter, i alle aldre. Målingene i rapporten er basert på innsendte pakkeforløpsdata fra i alt 85 enheter i spesialisthelsetjenesten. Andelen som ikke får rett til helsehjelp er lavest i Nord og høyest i Vest for alle typer pakkeforløp samlet.

Speiler tallene det vi som samfunn ønsker, knyttet til forebygging av utenforskap og psykisk uhelse hos barn og unge? Det er grunn til å anta at tallene er enda høyere ettersom rapporten ikke inkluderer alle sykehus. Tall for Helse Sør-Øst inkluderer for eksempel kun Oslo universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus og private enheter med driftsavtale.

Det er mangelfull rapportering av avslag på rett til helsehjelp fra enheter som bruker journalsystemet DIPS Classic. Det gjelder helseforetak i Sør-Øst, med unntak av Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus. 

Sitatet ovenfor, som er hentet fra rapporten, indikerer at andelen avslag er enda høyere enn det rapporten beskriver. 

Videre ser det ut til at geografisk tilhørighet har stor betydning for om barn og unge får rett til helsehjelp eller ikke. Variasjonen mellom landets regioner spenner fra sju prosent med avslag i helse Nord til 26 prosent i helse Midt-Norge. En av intensjonene med pakkeforløp var å minske de geografiske forskjellene og sikre lik vurderingskvalitet landet over. Her ser det ut til å gjenstå mye arbeid. 

Forløpstider

Pakkeforløpene gir anbefaling om maksimalt antall dager mellom hendelser (forløpstider). I psykisk helsevern for barn og unge hadde 41 prosent av pasientene første evaluering i poliklinikk innen anbefalt forløpstid. Dette tallet er lavere enn for voksne i psykisk helsevern (47 prosent), noe som også er overraskende ut fra en idé om prioritet for å hindre framtidig uhelse.

Spesialisthelsetjenesten vurderer henvisninger i henhold til bestemmelsene om rett til nødvendig helsehjelp i pasient- og brukerrettighetsloven. Rettighetsvurdering kan ha to utfall. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, eller pasienten har ikke rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Lave tall for brukermedvirkning

Kun tre av ti av barn og unge har - og blir involvert i, utarbeidelsen av sin egen behandlingsplan. Med andre ord er sju av ti innlagt uten å ha systematikk knyttet til framdrift, konkrete delmål og mer langsiktige mål. I tillegg har knapt èn av ti (åtte prosent) fått tilbud om å gi tilbakemelding via anerkjente feedbackverktøy. Hensikten med disse verktøyene er at pasientene på en systematisk måte skal kunne melde fra om hvordan behandlingen oppleves. At så få får anledning til å gi en tilbakemelding er mildt sagt overraskende.

- Jeg er veldig fornøyd med å ha fått på plass pakkeforløpene og et system for å følge med på disse. Resultatene viser at mye er på plass, men også at vi har en vei å gå. Jeg forventer og har tillit til at målingene brukes for å forbedre tjenestene til det beste for pasientene.
Helse og omsorgsminister Bent Høie

Hvilken betydning vil disse tallene ha for forebygging og prioritringer framover? Fagrådet håper at de blir en vekker - slik at barn og unge prioriteres høyere. Tidlig intervensjon lønner seg på alle vis. Hvis vi kan hindre vold, overgrep og utenforskap kan vi forebygge utvikling av mer alvorlig psykiske problemer og problematisk rusbruk.