Stresshormoner øker og er målbart en til to dager etter alkoholinntak
I tillegg kan forskere måle økt muskelspenning et helt døgn etter at du har drukket alkohol.
Torgeir Gilje Lid er et kjent navn for mange som er interessert i forskning knyttet til alkohol og helse. Han er spesialist i allmennmedisin, og forsker ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR), Helse Stavanger HF.
Lid har gjennom flere studier gitt lesere aha-opplevelser av såkalte "blinde flekker" overfor pasienter med rusmiddellidelser. Nå har det gått over ett år siden han holdt innlegg på fagkonferansen vår i Bergen "Hjerte og rus", og vi vil minne om noen av hovedpoengene hans.
- Det er påvist at stresshormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol øker etter at vi har drukket alkohol. Det er målbart så lenge som opptil to dager etter inntaket. Vedvarende stress er ikke bra for kroppen, og særlig hjertet utsatt, fortalte Torgeir Gilje Lid til Rus&Samfunn.
- Nei du trenger ikke å drikke ett til to glass rødvin for å ta vare på hjertet, sa Lid på fagkonferansen for ett år siden. Men det er ikke bare alkohol som kan provosere fram hjerteproblemer - en hel rekke rusmidler er på lista over syndebukker.
Lid deler rusmiddelutløste hjertelidelser i «synlige» og «usynlige» – der «de synlige» er alvorlige som eksempelvis bakterielle infeksjoner i hjerteklaffene (endokarditt). Dette er en svært sjelden tilstand, der injiserende rusmiddelbrukere er særlig utsatt. En annen synlig hjertelidelse er "alkoholisk kardiomyopati", som betyr alvorlig hjertesvikt eller at hjertet blir svakere, forårsaket av langvarig og høyt alkoholforbruk. Kronisk alkoholforbruk kan med andre ord over tid skade hjertemuskelen og det kan også fremkalle rytmeforstyrrelser i hjertet.
De «usynlige» lidelsene er kols, diabetes, nyresvikt, kreft og leversykdom i tillegg til hjerte-karsykdommene, sa Lid. Problemet er at alt for få innbyggere med rusmiddelproblemer oppsøker helsehjelp for sykdommene. Han fortalte at norske data fra spesialisthelsetjenesten viser at mennesker med psykiske lidelser og rusmiddellidelser får sykdom minst ti år tidligere enn befolkningen for øvrig, og at de ikke har større bruk av spesialisthelsetjenesten for hjerte-karsykdommer enn andre, selv om de har mer hjerte-karsykdom.
På konferansen fortalte Lid at resultatene av en studie (2022), av avdøde pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), viste at av 122 pasienter hadde 82 minimum én hjertesykdom. Personer med rus- og psykiske lidelser har ofte en opphoping av risikofaktorer av alle slag: vanskelige barndomsopplevelser, dårlige levekår, sosiale og emosjonelle vansker og helseskadelige levevaner – og dermed også et betydelig mer utsatt hjerte, sa Lid.
- Alkohol kommer på sjuende plass over de viktigste årsakene til død og tapte leveår i WHOs «Global burden of disease 1990-2016», og i Norge skyldes en tredjedel av alle innleggelser i norske sykehus direkte eller indirekte bruk av alkohol. Fastleger oppfordres til å være oppmerksomme på uheldige alkoholvaner som en mulig tilleggsfaktor hos pasienter med psykiske lidelser og/eller andre rusmiddelproblemer.
Rus.no
