Åtte av ti nordmenn drakk alkohol i 2023
Andelen har vært stabil de siste ti årene. Det viser Folkehelseinstituttets (FHI) nettpublikasjon Alkohol i Norge.
Tallene fra FHI viser blant annet at:
- Selvrapportert alkoholbruk gikk noe ned under pandemien, men er nå på samme nivå som i 2019.
- Menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner.
- Eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster.
- Høyt utdanningsnivå og høy inntekt er forbundet med høyere drikkefrekvens.
- Lavt utdanningsnivå og lav inntekt er forbundet med mer risikofylt drikking.
- Tre av fire drikker kun i helgene.
Alkohol i Norge
Rapporten beskriver nordmenns alkoholbruk og negative konsekvenser av bruken. Den gjennomgår også virkemidler for å forebygge skadelig alkoholbruk og alkoholrelaterte problemer.
Skjevfordelt alkoholforbruk
Alkoholforbruket i befolkningen er svært skjevfordelt. Den tiendedelen som drikker mest står for om lag halvparten av det samlete alkoholkonsumet, skriver FHI.
Alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen. En betydelig andel av leversykdommer, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, kreft, ulykker, vold og selvmordsatferd kan tilskrives alkoholbruk. I tillegg er alkoholbruk årsak til sosiale problemer og skader for andre enn brukeren selv.
Forskning viser at høye priser på alkohol og begrensninger i tilgjengeligheten er de mest effektive tiltakene for å dempe alkoholforbruket i befolkningen.
