Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus (OUS) står overfor kutt i størrelsesorden 200 millioner kroner de neste årene. Kuttene inkluderer hjelpetilbud ved Barneseksjonen, med noen av Oslos sykeste barn som målgruppe. Dette skjer i en tid der behovene øker.

Hvordan kan helseministeren si at psykisk helse skal skjermes og prioriteres, parallelt med at opplysningene nevnt over framkommer? Det må ha vært kjent for helseministeren da hun holdt sin tale.  

Sentrale aktører som Norsk Psykologforening, Barn av Rusmisbrukere og Helsesista og andre raser på sosiale medier. Vi står sammen med dem. 

Det er ikke overensstemmelse mellom det som er et politisk mål, og det som ledelsen ved OUS signaliserer. For 2023 er kuttene større innen psykisk helse enn i somatikken, sier foretakstillitsvalgt Anne Marit Wang Førland til Aftenposten. 

Årsaken til kuttene er røde budsjetter i 2022 og sparing til nytt sykehus i hovedstaden. I 2023 må OUS kutte tre prosent, noe som tilsvarer 500 årsverk på hele sykehuset, skriver NTB. Psykisk helsevern må kutte 90 millioner kroner i utgifter, hvorav 10 millioner fjernes fra barne- og ungdomspsykiatrien.

Kuttene ved OUS viser at psykisk helse ikke skjermes av helseforetakene uten sterkere føringer fra helseministeren. Det er en grell avstand mellom ord og handling, skriver Norsk Psykologforening på sin Facebook-side. 

- Psykisk helse skulle være prioritert, men det har ikke sykehusledelsen fulgt opp. Hvis du ser på andelen av totalbudsjettet til Oslo universitetssykehus, har den gått ned for psykisk helse de siste ti årene, sier foretakstillitsvalgt for psykologene, Birgit Aanderaa til Aftenposten.

Det er grunn til å diskutere om politikerne ikke lenger har kontroll over sykehusene. Er foretaksmodellen et demokratisk problem? Når tydelige politiske signaler overses av sykehusledere bør diskusjonen om organisering komme på dagsorden. Frem til det skjer forventer vi at Helseminister Ingvild Kjerkol kaller inn til ekstraordinære foretaksmøter og gir "ordre" om at de politiske føringene iverksettes. Rus og psykisk helsevern skal prioriteres og særlig skal barn og unges psykiske helsetilbud skjermes.