Sagatun - en bærebjelke for sårbare brukere - trues nå av store kutt!
Sagatun Brukerstyrt senter på Hamar har holdt åpent og hjulpet mange med psykisk helse og rusproblemer før og under pandemien, nå foreslår kommunedirektørene i Hamar og Stange kommune å kutte 900 000 kroner i støtte. Det vil bety kroken på døra.
Sagatun Brukerstyrt senter ble etablert på Hamar i 2006, ved hjelp av midler fra TV- aksjonen «Hjerterom» i 2004. Senteret har siden den gang vært en viktig arena for trygghet, hjelp, personlig vekst, aktiviteter, kultur og sosialt samvær for svært mange mennesker. Sagatun er et av seks regionale brukerstyrte sentre i Norge og gir tilbud både lokalt og regionalt. Målgruppa er mennesker med utfordringer innen psykisk helse og rus, men senteret er åpent for alle.
Her blir du sett på som menneske, ikke som en diagnose. Alle er nysgjerrig på hvem du er og hva du kan bidra med. Dette er et unikt tankesett som gir mange muligheter til tilfriskning.
Geir Risbakken, bruker og frivillig ved Sagatun
I møte med ensomhet og sårbarhet
Da den første smittebølgen med korona kom i mars ble senteret stengt og det ble opprettet ringelister der ansatte ringte alle brukere én eller flere ganger i uka ut fra ønske og behov. Fra mai har de holdt åpent. De har tenkt kreativt og endret på gruppestørrelser, lånt større lokaler og vært mye utendørs.
Det å møtes har vært avgjørende for mange som kjenner ekstra på ensomhet og sårbarhet under pandemien, sier daglig leder Kårhild Husom Løken.
Folk må forstå hvor alvorlig et kutt er for folk med rus og psykiske problemer. Nedstengingen av samfunnet rammer folk hardt. Nå får våre brukere i tillegg kjempeangst for at vi må stenge dørene. Vi vet vi har bidratt til å holde folk i live i alle disse månedene.
Kårhild Husom Løken, daglig leder ved Sagatun
Hva er en bærekraftig økonomi - på sikt?
Kommunepolitikerne er midt i budsjettforhandlinger og må ta grep for å sikre en bærekraftig økonomi, men kuttene virker kortsiktige og lite bærekraftige når de rammer sårbare grupper. 2020 er et utfordrende år for mange, og mange sliter psykisk. Pågangen på hjelpetelefoner har eksplodert og ensomhet og angst er noen av utfordringene som har vokst frem denne høsten. Flere av hjelpetelefonene har fått økt støtte for å nettopp redusere ensomhet og angst. I Hamar og Stange foreslår en nå det motsatte for ett av deres lavterskeltilbud.
Sagatun Brukerstyrt Senter: Å bidra til egenstyrking (empowerment) og bedringsprosesser (recovery) er senterets hovedidé. I 2019 registrerte senteret 6230 besøk - av disse var 4930 registrert som brukere. Øvrige var representanter for brukerorganisasjoner, samarbeidspartnere, studenter og andre. I antall hoder har Sagatun kontinuerlig kontakt med over 100 personer og mobiliserer enormt med frivillighet. Daglig leder anslår ca 9000 timer i året, som tilsvarer fem hele årsverk.
I 2020 mottok Sagatun 1,7 millioner i tilskudd fra Hamar, 200 000 kroner fra Stange og 50 000 kroner fra Ringsaker. Til sammen nær 2 millioner kroner. Med et kutt på nær halvparten raser grunnmuren for drift og aktivitet av det lokale senteret. Det er ikke mulig å drive senteret for mindre penger, sier Husom Løken. Dette dekker kostnadene til to faste stillinger og en deltidsstilling, samt helt nødvendige kostnader til drift og vedlikehold av huset. Kostnadene til stillingen som daglig leder skal egentlig dekkes 50-50, men det er det ikke økonomi til. Det er heller ikke en krone til aktiviteter, turer, kurs, regnskap, revisjon eller mat. Midler til dette kommer fra tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet og Fylkesmannen, som også er uforutsigbart fra år til år, understreker hun.
Sagatun er en bærebjelke for mange i livets opp og nedturer. Kommunene burde verdsette tilbudet og ikke minst lytte til regjeringen som fremhever viktigheten av gode aktivitetstilbud og frivillighet. Kutt er korttenkt politikk! Sagatun er et dynamisk talerør for brukergruppa, de lærer oss om rettigheter og gir oss muligheter og ryggrad!
Geir Risbakken, bruker og frivillig ved Sagatun
Fagrådets inntrykk, er at det foregår en kamp mellom lavterskel versus rehabilitering i flere kommuner. Lavterskeltilbudene ser ut til å tape prioritet mange steder. For innbyggere med rus- og eller psykisk helseproblemer har det stor betydning å ha tilgang til et mangfold av tiltak hvor det ene ikke kan settes opp mot det andre.
Alle veggene må være på plass skal vi få til et helhetlig tilbud og gode resultater for den enkelte bruker.