Oslo bystyre går nå inn for å gjennomføre store deler av reformen som ble stemt ned av Stortinget i 2021. - Straff hører ikke hjemme i framtidas ruspolitikk, sa helse- og sosialpolitisk talsperson i Oslo Høyre, Hassan Nawaz under sin tale til Oslo bystyre.

Det er helt fantastisk å stå her og se hvilket vedtak bystyret i dag har gjort. Jeg har nesten ikke ord for hvor takknemlig jeg er. 
Leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Arild Knutsen til Vårt Oslo

Politiske vedtak skaper rammer for praksis og prioriteringer. Det som gjenstår er blant annet dialogen med politiet. Det kan bli en vifte av reaksjoner på et slikt vedtak som Oslo bystyre nå har gjort. Det handler ofte om kultur og yrkestolthet og prosesser for å trekke ut det beste av praksis og bevare og styrke dette.

Dersom politiet går med på forsøket, betyr det at folk i Oslo ikke lenger skal straffes for besittelse av små mengder narkotiske stoffer. Arbeidet med å utforme denne form for avtaler er ifølge sosialbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) allerede i gang.

Parallelt med Oslo bystyre sitt vedtak venter landets kommuner på veilederen fra Helsedirektoratet om "rådgivende enheter for russaker". Kommunene har allerede fått midler på sine budsjetter til enhetene, men usikkerheten er stor på hvordan de skal utforme enhetene.

Rådgivende enheter i følge straffelovens §§ 3-9 b. som trer i kraft 1. juli 2022:
Kommunen skal ha en rådgivende enhet for russaker. Denne enheten skal ha ansvaret for å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon, inkludert gjennomføre ruskontroll etter straffeloven § 37 første ledd bokstav d dersom det er satt som vilkår. Departementet kan gi nærmere forskrifter om den rådgivende enheten, blant annet om organisering og tjenestens innhold, inkludert formidling til og samhandling med andre tjenester og om kommunens behandling av opplysninger i slike saker.

For de fleste kommunene er det ikke midler nok til selvstendige enheter og det blir opp til faglig kreativitet og gode råd gjennom veilederen for å finne gode løsninger. Målet om å ha fungerende enheter fra 1. juli ser ut til å bli kraftig utsatt.

Et annet moment er at enhetene i tillegg til råd og veiledning skal gjennomføre urinprøver og sanksjoner. Dermed kommer problemstillinger med stigmatisering og relasjoner til ungdom på nytt i søkelyset. Hvordan Oslo kommune skal løse denne floken med sitt nye vedtak er vi spesielt interessert i å følge med på. I tillegg er vi svært opptatt av hvordan regjeringen vil forklare denne modellen i veileder og ikke minst i sin kommende forebyggingsreform.