Boka som setter sammen bitene av vold, alkohol og skam
Mange kjenner Martin Eia-Revheim som gründer. Han var med å starte klubbscenen Blå ved Akerselva og ledet i flere år Kongsberg Jazzfestival. Nå har han debutert som forfatter.
Å sette sammen bitene
Boken er en opprørende fortelling om svikt og svik. Det vakreste er hvordan Martin Eia-Revheim skildrer det ambivalente forholdet til sin alkoholiserte, voldelige far. Her er like mye kjærlighet og lengsel som skuffelse, sinne og bitterhet. "Får du litt kjærlighet, vil du ha mer", skriver han.
Boken er dedikert til alle barn av foreldre som ikke burde hatt barn.
Gjennom boken tar voksenversjonen av Martin, barneversjonen av seg selv i hånda og sammen forteller de en opprivende historie som etterlater lange tanker.
Jeg husker ikke alle hverdagene. Fra jeg var ti år, var pappa full tre dager i uka, dette ble også en slags hverdag. Det ble en rutine. Vi var alltid forberedt. Men jævelskapen var ikke konstant, den var ikke varsla. Selv om jeg alltid var på vakt, skjedde det som regel ingenting. Når han plutselig reagerte på et eller annet, var det like overraskende og vondt hver gang. Jeg aner ikke hvor mange ganger han til sammen kan ha slått meg, likevel hadde jeg alltid et håp om at alt skulle bli bedre.
Martin Eia-Revheim
En viktig historie
Vi har hørt historiene før - ikke minst gjennom NOU 2017:12 Svikt og svik - Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Men det Eia-Revheim belyser spesielt sterkt er lojaliteten til foreldrene og hvor vanskelig det er for et barn å si i fra om at noe er forferdelig galt. I flere runder tar han leseren inn i tankene til Martin 11 år, 15 år, 18 år der vi får ulike drømmescenarioer av hva han kunne ha sagt og hvem han kunne ha betrodd seg til.
I et forebyggingsperspektiv er historien helt i kjernen på hva vi må finne bedre løsninger på. Regjeringen Solberg startet et viktig arbeid og vi har høye forventninger til innholdet i en ny forebyggingsreform fra regjeringen Støre.
Vi anbefaler boken på det varmeste og avslutter med en bit fra bokens siste kapittel:
Nesten en halv million barn i Norge vokser opp med foreldre som har problemer med rus- og psykiatri. Vi mennesker vil søke naturlig mot foreldrene våre, uansett hvordan de oppfører seg. Samme hvor mye de ydmyker oss, vil vi søke deres anerkjennelse: se meg, hør meg, hold meg.
