324 overdosedødsfall i 2020 - det høyeste antallet på tjue år!
Dødsårsaksregisteret viser at det i 2020 var 324 overdoser. Ikke siden 2001 har så mange dødd av overdoser i Norge. Svært sterk heroin og pandemi-restriksjoner kan være blant forklaringene, mener Folkehelseinstituttet.
Tallet er mildt sagt dramatisk. Fagrådet har i en årrekke fulgt utviklingen og har publisert en mengde artikler som både framsnakker og kritiserer overdosestrategien og tiltak knyttet til å forebygge overdoser.
Etter flere år med overdosestrategier som tegner opp en nullvisjon, er tallene et stort paradoks - og et alvorlig varsel om at tiltakene må evalueres og justeres. I tillegg må hele fagfeltet og helsetjenestene tenke nytt og innovativt om nye grep.
Strategien har i alt 16 tiltak som vi forventer vil bli kraftig evaluert etter disse nedslående og tragiske tallene fra 2020. Rundt hver enkelt person står et minimum av fem til ti venner og familiemedlemmer. Midt i en pandemi uten flyreiser har et helt passasjerfly styrtet og alle 324 ombord er døde.
Kan pandemien ha noe av ansvaret?
Ensomhet, kohorter, frykt, restriksjoner, stengte eller færre tilbud enn vanlig - har vært hverdagen i 15 måneder.
Det var det året pandemien kom. Da lavterskeltiltakene, som brukerrommet, enten var stengt eller sterkt redusert. Da utenforskap ble forsterket, øvrigheten dannet kohorter med hverandre. Da folk måtte ut av behandling og færre våget å søke seg inn til avrusing. Da det ble variasjoner i markedet og tørke på milde stoffer. Det høyeste antall dødsfall siden 2001. Rusavhengige fikk pasientrettigheter i 2004 og det første sprøyterommet i 2005.
Arild Knutsen, leder av FHN, på sin Facebookside 10.06.21
Også Folkehelseinstituttet peker på pandemien som en av årsakene. Seniorforsker Linn Gjersing sier på FHI sin nettside at fylkene med mest omfattende restriksjoner og nedstengninger har hatt størst økning i antall dødsfall i 2020 sammenlignet med 2019.
Gjersing understreker at det ikke finnes data som sier noe om hvordan pandemi-restriksjonene kan ha medvirket til det høye antallet narkotikautløste dødsfall i 2020, eller hvilke restriksjoner som kan ha medvirket. I stedet tror hun det sannsynligvis er omfanget av stengte eller begrensede tiltak som samlet sett har medvirket til økt antall dødsfall i 2020.
Sterkere heroin
I tillegg peker FHI på sterkere heroin som en av årsakene. I 2020 var det ifølge Kripos registrert enkelte heroinbeslag, der stoffet var tre til fire ganger mer potent enn de typiske heroinbeslagene. Dette kan forklare noe av økningen i heroindødsfall i 2020.
Fagrådet antar at med "tørke" av mildere stoffer på markedet vil risikoen for at flere kjøper sterkere stoffer være til stede.
I 2020 var åtte av ti (81 prosent) dødsfall knyttet til bruk av opioider. Andre opioider som morfin, kodein og oksykodon var hyppigste årsak og førte til 95 dødsfall, ti flere enn i 2019.
Heroin var det stoffet som skilte seg mest ut sammenlignet med de tre foregående årene, skriver FHI. I 2020 var det 75 slike dødsfall sammenlignet med 54 i 2019, som tilsvarer en økning på 39 %. I 2018 var det 66 dødsfall og i 2017 50 dødsfall.
Hyppigste dødsårsak var:
- "Andre opioider" / morfin, kodein og oksykodon (29 prosent)
- Heroin (23 prosent)
- Syntetiske opioider som buprenofin, fentanyl og petidin (15 prosent), metadon (14 prosent)
Fylkene med flest dødsfall er:
- Viken:Dette fylket har det høyeste antallet narkotikautløste dødsfall siden 2001 med 87 dødsfall i 2020. Dette er 22 flere enn i 2019.
- Oslo: Hovedstaden er tilbake til det gjennomsnittlige antallet narkotikautløste dødsfall de siste ti årene med 51 dødsfall, etter rekordlave 36 dødsfall i 2019.
- Vestland: Fylket inkluderer Bergen og har 39 narkotikautløste dødsfall. Dette er 18 flere enn i 2019.
Det er månedene juni, juli og august som skiller seg ut med et vesentlig høyere antall narkotikautløste dødsfall i 2020 sammenlignet med tidligere år. På landsbasis er fordelingen av kvinner og menn blant de døde stabil. Trenden er imidlertid en svak økning av kvinner. Fra 28 prosent i 2018 til 31 prosent i 2020. Gjennomsnittsalderen til de som dør har økt jevnt fra 36,0 år i 2006 til 44,6 år i 2020. Om vi også her deler på kjønn så var gjennomsnittsalderen for menn i 2020 43,2 år og for kvinner 47,6 år.
Nullvisjon!
Hovedmålet i Nasjonal overdosestrategi (2019-2022) er «en årlig nedgang i antall overdosedødsfall, med en langsiktig nullvisjon». Overdosestrategien er basert på en nullvisjon, slik Stortinget har vedtatt. I tråd med nullvisjonen på trafikkområdet formulerer helsedirektoratet nullvisjonen på overdosefeltet slik: «Vi har en visjon om at samfunnet skal bistå brukere av illegale rusmidler på en slik måte at ingen mister livet av sitt rusmiddelbruk».
2019 var første gang myndighetene formulerte en nullvisjon i en overdosestrategi.
Strategien har i alt 16 tiltak som vi forventer vil bli kraftig evaluert etter disse nedslående og tragiske tallene fra 2020. Rundt hver enkelt person står et minimum av fem til ti venner og familiemedlemmer. Midt i en pandemi uten flyreiser har et helt passasjerfly styrtet og alle 324 ombord er døde.