Hvert år dør i overkant av 600 mennesker for egen hånd. I overlapp og i tillegg kommer overdosedødsfallene der 54 av 324 dødsfall (2020) er bekreftede selvmord og mange er i en gråsone.

Organisasjonene som møttes denne uka forventer en høyere prioritering av problemet og sterkere tiltak for å strekke seg mot nullvisjonen. 

To av tre som begår selvmord, er menn. Mellom 5000 og 6000 etterlatte og nærstående berøres av selvmord hvert år. Under pandemiåret 2020 ble det registrert 639 selvmord i Norge, 467 hos menn og 172 hos kvinner.
fhi.no

Ga innspill til planleggingsfasen

Helsetilsynet er i en tidlig planleggingsfase for sitt landsomfattende tilsyn om forebygging av selvmord i spesialisthelsetjenesten, og henter inn informasjon bredt. Denne uken møter de en rekke aktører fra både bruker og pårørendesiden, fagforbund, organisasjoner og helseforetak. 

Tirsdag 26. april var vi invitert sammen med Rådet for Psykisk helse,  Pårørendealliansen og Landsforeningen Leve, og ga innspill på risikoområder, årsakssammenhenger og forbedringsområder.  

Fra Helsetilsynet møtte seniorrådgiver Sverre Christensen Lerum, fagdirektør Hans-Petter Næss, seniorrådgiver Elisabeth Petterson Jørgensen og seniorrådgiver June Iversen.

Hver organisasjon holdt et kort innlegg om disse punktene:

  1. Hva er de tre viktigste risikoområdene i spesialisthelsetjenesten med tanke på forebygging av selvmord?
  2. Hva er årsaken til at disse områdene er sårbare?
  3. Hva kan man gjøre for å styrke disse områdene?

Noe av det vi spilte inn var svakheter i utskrivningspraksis etter lengre behandlingsopphold. Folk trenger god oppfølging i etterkant av lengre innleggelser - om det er innen psykisk helse eller rus. Vi spilte også inn eksempler på stigmatiserende rutiner, kulturer og praksis overfor risikogrupper. Viktige brukerundersøkelser er gjennomført og vi vet etterhvert mye om hva det gjør med folk å bli oversett og avvist.

En rekke studier finner høyere forekomst av posttraumatiske stressreaksjoner, forlenget sorg, depresjon, angst og selvmordstanker og/eller -forsøk hos etterlatte etter selvmord (Dyregrov, 2003; Groot, 2006; Pfeffer, 1997). Tilsvarende psykiske og fysiske plager er også observert hos etterlatte ved annen brå død (Li, 2003). Etterlatte etter selvmord rapporterer imidlertid om høyere nivåer av avvisningsfølelse, skam, stigma og behov for å skjule det som har skjedd (Sveen, 2008). 

fhi.no

Vi takker for invitasjonen til et viktig arbeid og ser fram til videre samarbeid.