Rusreform: En helhetlig modell må til - ikke bare enkeltstående tiltak
Kenneth Arctander Johansen (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, RIO), Ayna Beate Johansen (Senter for rus- og avhengighetsforskning, SERAF) og Dagny Adriaenssen Johannessen (Storbyuniversitet, OsloMet) publiserte nylig RIO-rapporten: "Portugal på norsk - et kunnskapsammendrag for varslet narkotikapolitisk reform for bruk og besittelse av illegale rusmidler".
Rapporten oppsummer resultatene av tilgjengelig forskning på Portugalmodellen. RIO skriver på sin nettside at "Basert på eksisterende studier av Portugals reform er det umulig å peke på at et spesifikt tiltak har ført til det ene eller andre utfallet. Sannsynligvis er det implementeringen av en helhetlig modell som er ansvarlig for resultatene i Portugal".
Portugal som forbilde
Fagrådet har tidligere skrevet flere innlegg om Portugalmodellen knyttet til helse- og omsorgsminister Bent Høies endring fra straff til helse som reaksjon på personlig bruk og besittelse av illegale stoffer. Allerede i 2001 avkriminaliserte Portugal besittelse av brukerdoser og narkotikabruk, og flyttet dette fullstendig ut av rettssystemet og over til folkehelse. Portugal har fått mye oppmerksomhet fordi de turte å inkludere alle stoffer i dette, inkludert de som ofte blir definert som «harde»; heroin og kokain.
Portugalmodellen blir ofte tegnet opp som et forbilde når vi snakker om endringer som bør gjøres i norsk narkotikapolitikk. Portugal ønsket å bygge sin politikk på to prinsipper; humanisme og pragmatisme. Prinsippene førte til at avkriminalisering ble et logisk virkemiddel for å oppnå bedre forebygging, behandlingsresultater og reintegrering i samfunnet.
Avkriminalisering – ikke et mål i seg selv
Prinsippet om humanisme innebærer at ruspolitikken skal ha større grad av verdighet og være et bedre svar på folks problemer. Pragmatisme innebærer å legge fordommer og moralske holdninger bak seg og ta inn over seg det faktum at dagens ruspolitikk, rusbehandling og oppfølging fungerer for dårlig. Avkriminalisering etter den portugisiske modellen er derfor ikke et mål i seg selv, men et logisk virkemiddel for å oppnå bedre forebygging, behandlingsresultater og reintegrering.
Portugal på norsk
Rapporten fra RIO, SERAF og OsloMet er en god oppsummering av bakgrunnen for at en rusreform må til. Tydelige tall om bøter, fengselsdommer og overhyppigheten av overdoser etter løslatelse.
I tidsperioden mellom 2000 og 2015 mistet 493 personer livet av overdose de første seks månedene etter løslatelse.
Sitat "Portugal på norsk", side 5
Får å nå målene i en rusreform må vi utrede og oppgradere målsettinger, lovverk og tiltak. Rapporten beskriver både kritikk og ros av Portugalmodellen og de erfaringer som er gjort. Rapporten beskriver litteratursøk fra studier med resultater fra praksis og en diskusjon på de ulike tiltakene i modellen. Forfatterne støtter, slik Fagrådet leser rapporten, helse- og omsorgsministeren i at modellen må diskuteres og justeres i forhold til kunnskap om norske utfordringer, systemer og praksis.