En av Fossums mange inspirasjonskilder, Melodie Beattie, beskriver blant annet at mange familier med rusmiddelavhengighet erfarer forsøk på å få kontroll over den som bruker rusmidler og misbruket, og tilpasser sine liv i en slik grad at det til slutt blir en måte å leve på og forholde seg til medmennesker på. Prisen de må betale er at de glemmer å ta hånd om seg selv. Dette kan gradvis føre til tap av identitet der personen ikke har kontakt med egne følelser, behov og ønsker. 

Familiearbeidet ved Stiftelsen Fossumkollektivet legger til rette for at pårørende kan jobbe med sine utfordringer, og inkluderer også pasientene som kan ha egne pårørendeerfaringer med foreldre eller andre familiemedlemmer som har rus-/psykiske og andre helseproblemer.   

Vår rådgiver Torhild Kielland har sett nærmere på Fossumkollektivets familiearbeid i samarbeid med familieterapeutene Lilli-May Bakken, Tor Magne Bakke og Svein Furnes.

Pårørendearbeid er for lite prioritert i anbudsprosesser

Systematisk søsken- og foreldrearbeid er for lite diskutert i rusbehandling og, etter vårt kjennskap, lavt prioritert i anbudsprosesser. Verdien derimot - virker udiskutabel. Fossumkollektivets samlinger er fullbooket med ventelister der både søsken, besteforeldre, bonusforeldre og foreldre ønsker plass. Noen pasienter har brutt med sine familier totalt, eller familien har brutt med dem, men det er imponerende mange som gir samlingene en sjanse - ikke minst for egen del - for å få tips og råd til hvordan de kan håndtere erfaringer og hverdagen som kommer. 

Fossumkollektivet har gjennom sine 40 år utviklet familiearbeidet. I dag innebærer det at hver avdeling har familiesamlinger to ganger i året over to  eller tre dager, i tillegg til to pårørendeuker og en foreldresamling, for tiden 13 samlinger i året. Fossumkollektivet gir årlig behandlingstilbud til cirka 100 unge og unge voksne pasienter i alderen 13 til 35 år. Det er over 200 ansatte i kollektivet. 

Målet med familiearbeid

Foreldre leter ofte etter årsaken til at deres ungdom ble rusmiddelavhengig. Mange kjenner på skyld og skamfølelse når barnet deres tvangsplasseres i rusbehandling eller barnevern.
Søsken er ofte involvert i ungdommens rusmiddelmisbruk gjennom hemmeligholdelse, maktspill og kanskje egen rusmiddelbruk. Søsken kan streve med lojalitetskonflikt, sinne, bekymring, frykt for at søsken skal dø, skam og konstant beredskap. Mange beskriver også at de kan oppleve seg "usynlige" for foreldrene fordi den som er rusavhengig tar/får all oppmerksomhet. Flere beskriver også problemer med traumatiske opplevelser av overdoser, vold og politirazziaer. 

Fossumkollektivets familiearbeid har som mål at hver enkelt kan gjøre forandringer for sin egen del, og gjennom dette styrke seg selv og resten av familiesystemet. Gjennom kunnskap, ny forståelse og erkjennelse kan alle som er berørt av rusmiddelmisbruk  gjøre endringer.

Budskap til søsken og foreldre "De tre K-er"

Du er ikke kilden til
Du kan ikke kurere
Du kan ikke kontrollere

- Slutt å være lojal og skaff deg noen å snakke med. Slutt å gå på tå hev. Skaff deg kunnskap og hjelp, oppfordrer familieterapeutene på Fossum. 

Har utviklet og systematisert fokus på familien 

Familiearbeidet har vokst seg frem til den formen det har i dag parallelt med den faglige utviklingen av rusbehandlingen. - Disse prosessene er i kontinuerlig gjensidig påvirkning av hverandre, sier familieterapeut Lilli-May Bakken. - Derfor er det viktig å se familiearbeid som en del av ungdommens tilfriskning fra rusmiddelavhengighet. 

Bakken har skrevet en masteroppgave om pårørende søsken i rusbehandling "Sammen er vi mindre alene?" ved VID  vitenskapelige høgskole (2017). Her peker hun på problemet ved for lite forskning knyttet til søsken som pårørende, og søskens deltakelse i familieterapeutisk arbeid i rusbehandling.

Bakkens funn viser at det er krevende å være pårørende søsken når søsterens eller brorens rusmiddelmisbruk eskalerer. "Familien organiserte seg rundt rusmiddelmisbrukeren. Omsorg og ivaretakelse av foreldrene, og strevet med å stille opp for rusmiddelmisbrukeren førte til endringer i rollene, funksjonene og relasjonene mellom familiemedlemmene. Pårørende søsken satte seg selv til side eller tok på seg oppgaver for å hjelpe foreldrene så de holdt ut. Empirien viser at pårørende søsken har hatt en utsatthet for ubehagelige, krenkende og traumatiske opplevelser som det i liten grad har vært rom til å bearbeide. Funnene viser at intervjupersonene hadde gode erfaringer med å delta i flerfamiliegruppeterapi og søskengrupper. Gjennom psykoedukasjon, deling av historier og vitneprosesser fikk familien og det enkelte familiemedlem en felles arena og nye referanserammer til å snakke om familiens strev. Egne og familiens ressurser ble tilgjengelige. Funnene viser også at selv om rusmiddelmisbruket er redusert eller opphørt, kan kommunikasjonen i familien fremdeles være strevsom" (sitat fra oppgavens sammendrag).

Fossum har ambisjoner om å tydeliggjøre erfaringene og kunnskapen med familiearbeidet gjennom flere rapporter og publikasjoner framover. 

Strukturell teori og språksystemisk tilnærming som grunnlag 

Når en ungdom begynner å ruse seg, påvirker det hele familien. Som pårørende har du rett til et godt liv, uansett hvilke valg den som har et rusproblem velger å ta i sitt liv. Som pårørende har du også mulighet til å ta tak i eget liv og gjøre livsviktige endringer. Rusbehandling er ikke bare pasientens sjanse, men også de pårørendes sjanse - til å ta livet tilbake.
Fritt etter boka "Sammen på bedringens vei" av Vigdis Løbach og Anders Ryli. 

Det er flere terapeuter og forfattere som har hatt betydning for familiearbeidet som utøves på Fossumkollektivet i dag. Salvador Minuchin er en av dem. Han er psykiater, familieterapeut og opphavsmannen bak strukturell terapi - som tar utgangspunkt i at det er systemet som skaper problemer. Regler og relasjoner i familiesystemet kan både skape en funksjonell og en dysfunksjonell familiestruktur ut fra struktur, rangordning, subsystemer, regler og grenser.

Det som skiller en velfungerende familie fra en dysfunksjonell familie er ikke fravær av kamp og smerte, men om de greier å etablere klare og tydelige grenser, samt en fleksibilitet til å kunne endres etter behov. Slik tilpasning skjer ikke nødvendigvis uten tårer og harde ord, men er vesentlig for å komme videre.
(Hårtveit og Jensen, 1999).

Kommunikasjon, det vil som oftest si vanskelig kommunikasjon, setter ofte sitt preg på familiene og er derfor også et fokus i tilnærmingen. Håpet er å bringe håp inn i familiesystemet; håp om mer tillit, håp om mer åpenhet og ærlighet, håp om at det fastfrosne kan tine og at en kan snakke sammen på andre og bedre måter. Åpenhet er vanskelig, men viktig. Det viktige er ofte vanskelig.

Både familieterapi, rusbehandling og traumeterapi har utviklet seg de siste tiårene. Medavhengighet er i tillegg et fenomen med mange dilemma som disse familiene drar kjensel på og gjerne trenger mer kunnskap om.  

Tvil, håp og frykt

Vår rådgiver var heldig og ble inkludert i en av familiesamlingene denne våren. Med 60 deltagere over to dager, fikk hun erfare kraften i strukturert relasjonsarbeid der søsken, fedre, mødre, bonusforeldre og besteforeldre delte av sin tvil, sine håp og sin frykt. Det ble sterke dager som tok kraftig tak i hjerterota. Mange familier står i vanskelige livssituasjoner over mange år.

Tor Magne Bakke åpnet samlingen 11.-12. april med denne teksten av Morgan Olsen:   

STJERNER
Vi mennesker ligner
stjernene på nattehimmelen
Noen ganger skinner vi så klart
at vi kan vise retninger i livet

Andre ganger kan vi knapt ses
fordi vi er så overskygget
av egne tanker, der det nok
blir mørkest for en selv

Mens atter andre ganger titter vi
forsiktig frem, blinker nervøst
for å signalisere at akkurat nå
kunne jeg trengt deg

Dette skjer nesten umerkelig
men likevel ikke til å ta feil av
når en er villig til å se

Men stjernen i mennesket
skinner aller klarest
når vi står tett sammen
Det kan lyse opp tilværelsen
for alle som står i nærheten