Det var lege og sykehusdirektør ved Lovisenberg, Tone Ikdahl som ønsket ministeren og alle de frammøtte velkommen, til lansering av ny nasjonal helse- og samhandlingsplan.

I sin innledning vektla Ikdahl at hele 40 prosent av Lovisenbergs virksomhet er knyttet opp til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid tilknyttet innbyggere med rusmiddel- og/eller psykisk helseproblemer. - Dette er innbyggere som trenger bedre tjenester, sa Ikdahl. Hun fortalte også med stolthet at Lovisenberg sykehus var først ut i Norge med FACT-team og at de feirer 10 års jubileum for dette i år. Deretter ga hun ordet til helseminister Ingvild Kjerkol. 

Ministeren la stolt og fornøyd fram den ferske Helse og samhandlingsplanen. En plan som lanserer en rekke virkemidler for kortere ventetider og regjeringens mål om vår felles helsetjeneste.

Planen inneholder flere konkrete avsnitt om innbyggere med rusmiddelavhengighet og ROP-lidelser (samtidig rusavhengighet og psykiske lidelser). Den er også konkret på å styrke lavterskeltilbud og sårbare overganger mellom sykehus og kommuner.

Tre av tiltakene planen beskriver er å:

1. Styrke tilgangen til lavterskeltilbud i kommunene. Gode lavterskeltilbud kan bidra til å forebygge at psykiske plager utvikler seg til mer alvorlige tilstander.
2. Rett hjelp på rett sted. Gode vurderinger tidlig i forløpet gjør det mulig å ferdigstille utredning i tråd med faglige retningslinjer.
3. Styrke psykisk helsevern og TSB. Regjeringen har bedt de regionale helseforetakene om å prioritere psykisk helsevern og TSB. Dette skal skje både gjennom økt aktivitet, kapasitet og økonomisk prioritering.

 Les flere av tiltakene ved å klikke her

– Jeg er svært fornøyd med å kunne presentere regjeringens Nasjonale helse- og samhandlingsplan, hvor vi samler løsninger for å sikre at vår felles helsetjeneste er rustet for fremtiden og for at innbyggerne i hele landet har tilgang på gode tjenester. De tre største utfordringene er tilgang på fagfolk, for dårlig samhandling mellom tjenestene og at det ikke er likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester for befolkningen, sa Kjerkol.

Kjerkol var tydelig på at regjeringen ønsker å realisere "vår felles helsetjeneste" og at vi alle må vise vilje og evne til innovasjon og endring. Regjeringen har tatt helsepersonellkommisjonens rapport på alvor og understreker grundig hvorfor det er viktig at alle deltar i arbeid med sine ressurser, og at regjeringen vil gjøre det mulig å jobbe smartere. - Arbeid er helsefremmende i seg sjøl, sa ministeren. 

Målet med helse- og samhandlingsplanen er blant annet å sikre en desentralisert helse- og omsorgstjeneste som yter gode, trygge og likeverdige tjenester i hele landet.
Meld. St. 9, side 7.

Kjerkol ønsket at tilhørerne skulle få forståelse for de perspektivene som regjeringen har veklagt i planen og hvilke seks hovedgrep de vil gjøre:

• Rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse  
• Endre finansieringsordningene mot mer rammefinansiering av spesialisthelsetjenesten og bedre rammebetingelser for investeringer i sykehus
• Prøve ut og innføre nye organiseringsformer for å skape mer sammenhengende tjenester og bedre bruk av personell
• Ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene
• Forenkle og tydeliggjøre regelverk for å gjøre det enklere for fagfolkene å bruke tiden til å hjelpe pasientene, dele informasjon og forske
• En attraktiv og framtidsrettet allmennlegetjeneste med kapasitet, kvalitet og bedre oppfølging av pasienter med sammensatte behov. 

Planen avløser Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 – 2023. Planen, som også er en  Stortingsmelding, dekker både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Den er nå oversendt til behandling i Stortinget og vi forventer at det blir invitert til muntlig eller skriftlig høringsrunde i løpet av våren 2024.