På et møte med Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen og fire av hennes byråkrater fredag 16. februar, ble Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) oppfordret til å gi skriftlig innspill om kunnskapsgrunnlaget for tid i rusbehandling.

Bakgrunnen for møtet var at 400 døgnbehandlingsplasser blir borte i løpet av to år, og at behandlingstiden i Helse Sør-Øst (HSØ) reduseres ned til maks 9 måneder - med et pennestrøk. 

 

Her kan du lese innspillet i sin helhet: 

Det er bekymringsfullt at kunnskapsbegrepet blir brukt (misbrukt) politisk på en måte der alt som ikke er lett å telle blir nedprioritert.

Tid i rusbehandling er ikke prioritert forsket på. Nå straffes pasientene og deres
familier for dette enda en gang. Pårørendeorganisasjoner i vårt nettverk
beskriver stor uro blant familiemedlemmer som frykter økt omsorgsbyrde.

«Det er en internasjonal mangel på langtidsstudier som handler om langvarige endringsprosesser. Fokuset i rusforskningsstudier er ofte på rusbruk eller fravær av rusbruk, uten at sosiale faktorer undersøkes».
Sitat fra Stayer-studien

Vi minner om prinsippet i behandling av somatiske lidelser som kreft eller
hjerte-kar-lidelser; En stopper ikke opp behandlingen ut fra gitte tidsrammer,
men lager individuelle pasientforløp ut fra effekt av behandlingen.

Mange innbyggere med rusproblemer mister livet tidlig. Tid til bedre
ivaretagelse av psykisk, sosial og somatisk helse i individuelle og helhetlige
pasientforløp er avgjørende for å oppnå gode resultater for den enkelte.

Mange innbyggere med rusproblemer har sammensatte behov og blir av den
grunn ekskludert fra studier fordi forskere tilstreber «rene» pasientgrupper. For
pasientene som faller utenfor kan det være urimelig å si at svaret er oppfølging
fra kommunene.

Med NIM rapporten i bakhodet kan vi se elementer av stigma som smitter over på tjenestene. Folk er ofte så syke at kommunene ikke kan gjøre alt alene. Noe kan løses i FACT og andre samhandlingsmodeller, men noen
trenger også lang tid i døgnbehandling.

RHO mener at mange pasienter kan ha god nytte av både 3, 6 og 9 måneder i
behandling, men det er uheldig at det settes opp intervaller som ikke har rot i
effektstudier eller pasientenes egne behov.

Pasienter med rusmiddelproblemer er forskjellige.

Ungdom vi har snakket med på Fossumkollektivet forteller oss eksempelvis at traumebehandling, tannbehandling og nevropsykologiske utredninger tar lenger tid. En av ungdommene fortalte oss at hans 277 rusfrie dager ikke var nok til å trygge resultatene i enkelte av hans undersøkelser hos spesialist. Flere av ungdommene ga gode bilder på hvordan de opplevde de tre første månedene som ren stabilisering etter harde år i avhengighet. Så kom seks til ni måneder med hard jobbing avbrutt av jul og påske og andre høytider som naturlig kommer. Flere av ungdommene understreket hvor viktig de opplevde det, med en overgangsfase etter disse månedene der de kunne øve på sekvenser med tid i ny hverdag for så å kunne komme tilbake til institusjonen
for å jobbe videre med gode og dårlige erfaringer.

Vi oppfordrer HOD til å stimulere til flere studier som kan belyse gode grep for bedre liv. Vi har samlet et knippe studier som vi mener peker på momenter som forskere og pasienter har pekt på som avgjørende i tilfriskning. Vi anmoder departementet om å se nærmere på studiene i lys av behovet for tid i individuelle behandlingsforløp.