Både mandatet, sammensetningen og tidsaspekt er verdt å merke seg.

Regjeringen ved Justisdepartementet skriver på nettsiden
Regjeringen setter ned et offentlig utvalg som blant annet skal se på behovet for lovendringer som sikrer at bruk og besittelse av mindre brukerdoser for rusavhengige møtes med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straff. Utvalget skal også se på hvordan politiet bedre kan forebygge bruk av narkotika.

Utvalget skal ta utgangspunkt i at bruk og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk fortsatt skal være straffbart, og at dette også skal gjelde personer som anses som rusavhengige. Dette innebærer at utvalget ikke skal drøfte spørsmålet om avkriminalisering. Utvalget skal imidlertid legge til grunn at rusavhengige skal få helsehjelp, og ikke møtes med følbare straffereaksjoner i saker om bruk og befatning med narkotika til egen bruk. Utvalget skal også, så langt det er mulig, foreslå et presist rettslig innhold i begrepet rusavhengig.

Sammensetning

Utvalget er sammensatt av tre jurister innenfor strafferett og straffeprosess. Utvalgets leder er Hans Petter Jahre (68), en pensjonert lagmann i Borgarting lagmannsrett. De øvrige medlemmene er Tonje Vang (49), lagmann i Borgarting lagmannsrett, og Ørnulf Øyen (51), professor ved Det juridiske fakultet i Bergen.  Alle med juridisk bakgrunn - og utvalget har ingen brukerrepresentasjon eller personer med rusfaglig kompetanse, ei heller politifaglig kompetanse. 

Vi er nå vitne til at en regjering i 2023 setter ned et offentlig utvalg uten å sikre brukermedvirkning. 

Utvalget skal også gi et rettslig innhold til begrepet "rusavhengig" og "begynnende avhengighet" uten at det sitter rusfaglig kompetanse i utvalget. Det trodde vi heller ikke var mulig i 2023.

Utvalget skal se på hvordan politiet bedre kan forebygge bruk av narkotika uten å ha politifaglig kompetanse i utvalget.

Tidsaspektet

Utvalget skal avgi sin utredning i form av en NOU innen 12 måneder etter oppstart av arbeidet. Det betyr tidligst juni 2024 hvis utvalget starter opp sitt arbeid umiddelbart.

Forebyggings- og behandlingsreform som skal forankres i en stortingsmelding skal legges frem i januar 2024. Hovedlinjene i stortingsmeldingen er kjent og har blitt presentert for rusfeltet i april 2023; 

  • tydelig helseprofil
  • tverrsektorielle tilnærming på alle deler av rusfelet
  • utvikling av forebyggende innsats
  • utvikling av behandlings- og oppfølgingstilbud
  • utvikling av hjelpetilbud og involvering av pårørende og barn av personer med rusproblemer
  • forholdsmessighet i samfunnets reaksjoner på narkotikabruk

Aner vi en strid mellom Helse- og omsorgsdepartement og Justisdepartementet?

Blir dette utvalgets arbeid en del av forebyggings- og behandlingsreformen eller ikke? Eller blir det et eksempel på fravær av samarbeid på departementsnivå? Det hele framstår svært forvirrende.

Mennesker med rusavhengighet fikk pasientrettigheter i 2004. Det å knytte en rettslig vurdering til en lidelse med behandlingsrettigheter i spesialisthelsetjenesten er å restigmatisere en gruppe pasienter. Det er i tillegg å gå motsatt vei av utviklingen i resten av Europa.

Utvalget skal utrede ni punkter (se under) der de vil fjerne fengselsstraff for bruk og besittelse, men parallelt styrke politiets virkemidler.

Dersom vi får en rettslig definisjon av avhengighet og begynnende avhengighet - hvordan skal dette knyttes sammen med det komplekse bildet av hva avhengighet er? Avhengighet har biologiske, sosiale og psykologiske årsaker og de ulike årsakene påvirker hverandre. Og hvem får makten til å definere hvorvidt et menneske har begynnende avhengighet, avhengighet eller ingen av delene? 

Utvalget er satt til å utrede ni punkter, hvilke vi gjengir i sin helthet:

  • lovregulering av en ordning med straffutmålingsfrafall overfor rusavhengige
  • den rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengig
  • den strafferettslige tilnærmingen til personer med begynnende rusavhengighet
  • hvilket beviskrav som skal gjelde for vurderingen av om gjerningspersonen skal anses som rusavhengig
  • hvordan man skal sikre at mistenktes vern mot å måtte bidra til egen domfellelse i en straffesak, det såkalte selvinkrimineringsvernet, skal ivaretas.
  • hvilke mengder narkotika som skal anses å være til egen bruk (terskelverdier)
  • den praktiske håndhevingen av et slikt reaksjonsregime, og hvilke utfordringer som kan oppstå når avhengighet tillegges rettslig betydning i det strafferettslige sporet
  • spørsmål knyttet til politiets straffeprosessuelle virkemidler i mindre alvorlige narkotikasaker
  • forslag til lovendringer som fjerner fengselsstraff som straffereaksjon i saker om bruk og besittelse av narkotika etter legemiddelloven, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak 3. juni 2021. Dette arbeidet skal følges opp og omtales i stortingsmeldingen om forebyggings- og behandlingsreformen.