Ny oversikt over erfaringer med musikkterapi!
I løpet av de siste ti årene har hele ti rapporter beskrevet menneskers erfaringer med musikkterapitilbud i rus- og psykisk helsetjenester. En metasyntese sammenfatter nå funnene fra åtte av dem.
Hvor står musikkterapien i rus- og psykisk helsetjenester i dag og hvor går veien videre? Dette ville forfatterne, forskerne og musikkterapeutene Marcus Trzebinski og Lars Tuastad finne ut av ved hjelp av å sammenligne erfaringene beskrevet i åtte evalueringsrapporter.
De åtte evalueringsrapportene som er valgt ut beskriver tilbud om musikkterapi i både kommuner og spesialisthelsetjenester, og er publisert av tre ulike Kompetansesenter - rus og Bergen kommune. Tre av rapportene er skrevet i samarbeid med Fagrådets rådgiver Torhild Kielland. De to rapportene som ikke er inkludert er utgitt de to siste årene. Rapportene er en "temperaturmåler" for hvordan innbyggere/pasienter opplevde å få tilbud om musikkterapi da de var i en vanskelig livssituasjon.
Fagfellevurdert artikkel
Metasyntesen for de åtte rapportene er publisert som fagfellevurdert artikkel i magasinet Musikkterapi. Metasyntesen har samlet og strukturert evalueringsrapportene med utgangspunkt i denne problemstillingen: Hva forteller brukere i evalueringsrapporter fra musikkterapiprosjekter innen psykisk helse- og rusfeltet om recoveryprosessene sine?
Personlig recovery beskrevet gjennom CHIME-D
For å beskrive personlig recovery bruker forfatterne seks hovedkategorier gjennom akronymet CHIME-D for å systematisere hva som kan være viktig i en recoveryprosess.
Oversatt fra engelsk består CHIME av tilknytning, håp og optimisme om fremtiden, identitet, mening i livet og myndiggjøring. Personer med egenerfaring har kritisert akronymet CHIME for å være for optimistisk og har foreslått en enkel utvidelse til CHIME-D for å eksplisitt anerkjenne utfordringene (Difficulties) menneskene står i.
Recovery er en mangesidig prosess som innebærer et komplekst samspill mellom bestanddelene i CHIME-D. Innbyggere fra evalueringsrapportene vektlegger ulike faktorer forskjellig, noe som tydeliggjør at recovery er en personlig, mangesidig prosess. Analysen peker på at rapportene bidrar til å heve brukerstemmen og gir dem muligheten til å sette ord på hva som er viktig i en recoveryprosess.
Vanskelige livssituasjoner, mening og mestring
Mennesker som mottar rus- og/eller psykisk helsebehandling er ofte i vanskelige livssituasjoner der stress, stigma, negative tanker, følelsesmessig avflatning eller kaos, angst, isolasjon og ønske om å ruse seg kan dominere.
Analysen viser at brukerne av musikktilbudene trekker frem muligheten til å skape noe/gjøre noe selv og utvikle seg selv på en positiv måte med fokus på mestring, glede, ressurser og meningsfulle aktiviteter. Videre trekker de fram viktigheten av tilhørighet og trygghet i et sosialt nettverk og ha en verdi for andre, samt håp og motivasjon i hverdagen. Ved siden av aspekter knyttet til personlig utvikling, erfarer flere at musikkterapi har en positiv innvirkning på utfordringer tilknyttet egen psykiske helse. Det ser også ut til at tilbakemeldingene overlapper i stor grad mellom psykisk helse og rus.
Noen eksempler som analysen trekker fram er:
Tilknytning: musikalsk samspill kan bidra til å styrke den sosiale dynamikken og sosial tilhørighet i en gruppe, som gjør musikken til et nyttig medium for å samle mennesker med samme interesse
Håp: å skrive tekster for å bearbeide følelser og skape mening rundt erfaringer med psykiske utfordringer
Identitet og stigma: musikkterapien er en arena for å fokusere på friske sider og utvikle en ressurssterk identitet
Mening: Recoveryprosessen handler ikke om å “komme tilbake til normalen”, men å skape en ny normal med særlig vekt på hvordan en kan leve et meningsfullt liv, selv med utfordringene sykdommen kan forårsake
I 2016/2017 ble musikkterapi inkludert i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler (2016) og behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2017) hvor kunnskapsgrunnlaget innebærer blant annet rapporten fra Fredrikstad kommune (Kielland, 2015). Behandlingsmetoder som i større grad vektlegger å fremme “wellbeing” fremfor å behandle sykdom blir etterspurt i fagpolitiske dokumenter og faglitteratur (Norges forskningsråd, 2009; Slade, 2010; WHO, 2005). Sett i sammenheng med evalueringsrapportene blir det synlig at musikkterapi kan bidra med noe som er meningsfullt for brukerne, som gjør at majoriteten ikke bare ønsker å fortsette; de vil ha mer.
Utklipp fra artikkelen
Les artikkelen om evalueringsrapportene ved å klikke her, side 8-19
