Urinprøvekontroll og generell informasjon om farer og risiko er de to elementene som ligger i Helsedirektoratets brev til kommunene 17. juni. Hvordan de rådgivende samtalene skal gjennomføres, hva som skal vektlegges og med hvilket personell sies det ikke noe om. 

Kvaliteten på tilbudet virker urovekkende lite sentralt for myndighetene. Det skal utarbeides materiell, men det ser ikke ut til å være klart. Et slikt materiell burde vært klart ved oppstart.

Vi vet ikke hva dette blir. Det er det som er utfordringen. Vi kan velge en avventende holdning til vi ser konturene av hva dette blir. Men jeg kjenner en viss skepsis på vegne av de som pålegges oppmøte og for kommunene som skal gjennomføre dette. 
Jan Gunnar Skoftedalen, leder i Fagrådet

Stortinget vedtok 7. juni 2021 at kommunene skulle etablere rådgivende enheter i kommunen. Det er hjemlet i §3-9 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Lovpålagt fra 1. juli 2022

Alle kommuner plikter å ha en slik enhet fra 1. juli i år. Det ble bestemt i statsråd 24. september 2021. Kommunene ble varslet allerede i Kommuneproposisjonen som ble lagt frem i mai 2021.

Kommunene har fått 100 millioner kroner til oppgaven i statsbudsjettet for 2022. 

Enheten må ikke være en fysisk enhet, men kan være en "funksjon" der personell fra ulike deler av kommunens tjenesteapparat inngår.

Kommunen skal informere lokal påtalemyndighet om kontaktopplysninger til den rådgivende enheten.

Påtalemyndigheten gir beskjed når en person har fått ilagt vilkår om å møte for enheten og om det er satt vilkår om rustesting.

Kommunen kaller inn personen for oppmøte og rustesting hvis det er vilkår om det. Innkallingen SKAL være skriftlig, men telefon kan benyttes. Oppsøkende virksomhet kun i særskilte tilfeller.

Innhold

Debatten i media har handlet mye om antallet timer og innholdet i samtalene som skal finne sted på de rådgivende enhetene. Informasjonen fra Helsedirektoratet gir så langt få anbefalinger, med unntak av gjennomføring av rustester og nye administrative systemer. Så langt kan en lett oppfatte ordningen som en ren byråkratisk øvelse der regjeringen iverksetter det politikerne lovte for et år tilbake - uten rom for å innlemme ny praksis og kunnskap.

Vi går fra ruskontrakter for ungdom til generelt strengere rammer for rustester og "ikke definert helsehjelp" - for alle som blir henvist. 

Kvaliteten på tilbudet virker urovekkende lite sentralt for myndighetene. 

Ikke helsehjelp

Enheten skal gi generell informasjon, råd og veiledning om risiko og helsefare ved bruk av rusmidler. Helsedirektoratet understreker at det ikke er helsehjelp og at det ikke skal nedtegnes i journal. Det skal likevel registreres i et administrativt system og sikres som personsensitive opplysninger.

Hvis personen ønsker det, kan det tilbys helsehjelp og det følger da vanlig saksgang og journalføring. Påtalemyndigheten skal ikke underrettes om det.

Sanksjoner

Hvis personen ikke møter og/eller har positivt test skal påtalemyndigheten underrettes. Påtalemyndigheten avgjør da om hvilke konsekvenser dette får.

Ansvaret innebærer å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for påtaleunnlatelse eller som vilkår for en betinget dom jf. ny bokstav k i straffeloven § 37. Enheten skal også ha ansvar for å gjennomføre ruskontroll etter straffeloven § 37 første ledd bokstav d dersom det er satt som vilkår.

Klipp fra Helsedirektoratets brev til kommunene

Rustester

Enheten har ansvaret for rustestingen enten ved å gjøre det selv eller rekvirere en test. Kommunen har selv ansvaret for å betale for gjennomføring av testen.

Rusmiddeltesting er ikke å anse som helsehjelp og resultatet skal derfor ikke føres i journal, men i det administrative systemet.

Helsepersonell har plikt og kan altså ikke nekte, å ta rustest av dem som henvises fra politiet til enheten som vilkår for påtaleunnlatelse eller betinget dom. Det følger av Helsepersonelloven § 12.

Riksadvokatens retningslinjer

På bakgrunn av Riksadvokatens nye retningslinjer etter Høyesterettsdommer om rusavhengige er det umulig å anslå hvor mange saker politiet vil henvise til rådgivende enhet, men Helsedirektoratet antar at «det er ingen grunn til å tro at antallet vil være betydelig».

Som følge av ny høyesterettspraksis og Riksadvokatens brev om rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk, hefter det usikkerhet om antallet personer som ilegges vilkår om oppmøte hos rådgivende enhet for russaker. Det er imidlertid ingen grunn til å forvente at antallet vil være betydelig. Helsedirektoratet vil følge nøye med på utviklingen av praksis som følger av ny lovbestemmelse for å kunne gi ytterligere veiledning og avklaringer.

Helsedirektoratet

Ordvalget er kanskje i seg selv et tydelig signal på hva som har skjedd i det offentlige ordskiftet siden juni 2021. 

Etter brevet fra Riksadvokaten har politidistriktene "tatt tre skritt tilbake" og ser ut til å avvente situasjonen. Hvordan politiet og påtalemyndighetene reagerer på vil være avgjørende for hvor mange personer som må møte for enheten.

Brukermedvirkning?

Brukermedvirkningen har ingen spor i det siste informasjonsbrevet fra Helsedirektoratet. Fagrådet er kjent med at BrukeROP tidligere har vært involvert, men innspill og kritikk fra brukerorganisasjonene ser ikke ut til å ha fått særlig oppmerksomhet i avgjørende runde. Flere av organisasjonene har gitt sterke kritiske innspill underveis i prosessen. 

Fagrådet vil følge utviklingen tett. Vi minner om Riksadvokatens formulering:

Høyesterett avsa 8. april 2022 tre dommer i saker om rusavhengiges oppbevaring av narkotika til egen bruk. Dommene innebærer en vesentlig endring i bruken av strafferettslige reaksjoner i saker om rusavhengiges bruk av narkotika samt erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til egen bruk. Det skal heretter ikke utmåles straff for slik befatning med mindre mengder narkotika til en rusavhengigs egen bruk. Det presiseres for ordens skyld at dommene ikke berører straffenivået for befatning med narkotika som er ment til videresalg.