- Mens vi venter på tvangsbegrensningsloven
I 2019 kom et omfattende lovendringsforslag om tvangsbruk i helsetjenestene. I ventetiden etter høringsfristen, har vi mange henvendelser om dilemmaer knyttet til tvang overfor folk med rusproblemer.
De siste månedene har mange kontaktet oss for avklaringer knyttet til dilemmaer i møte med situasjoner der ansatte i helsetjenesten, venner, familie og noen ganger pasienten selv, ser at bruk av avtalt tilbakehold eller tvang er nødvendig.
Enkelte har hørt om Arbeidsmanualen for bruk av tvang og har spørsmål til hvor de kan finne denne. Andre har konkrete problemstillinger knyttet til beslutninger, rettigheter og samarbeid. Vi svarer gjerne.
Et ledd i å øke motivasjon for videre behandling
Om tvang eller avtalt tilbakehold er nødvendig, så må den blir gjennomført mest mulig skånsomt og etter intensjonen, om å være et ledd i å øke motivasjon for videre behandling - framfor å øke motstanden (som vi dessverre har sett kan bli konsekvensen dersom tvang består av oppbevaring, stillstand og "fengsel").
Avhengighet - kan være tvang i seg selv
Et vedtak om tvang handler i dag ofte om at folk har stått i en svært vanskelig livssituasjon over lang tid, der bruken av en eller flere rusmidler har tatt helt overhånd over hverdagen.
Kommunikasjon og informasjonsbearbeiding hos pasienten kan være et stort problem.
Kunnskapen om hva alvorlige rusproblemer gjør med folks prioriteringer, tanker og atferd er bakgrunnen for lovbestemmelsene i Helse og omsorgstjenestelovens (hotl.) kapittel 10. Alvorlige rusproblemer kan oppleves som en tvang i seg selv – noe folk er fanget i – uten å være i stand til å ta imot hjelp. Dette kan forsterkes av lang tids feilernæring, søvnmangel, ikke-dødelige overdoser og kriser.
Avtalt tilbakehold er Helsedirektorates hovedanbefaling
Helsedirektoratet legger spesielt vekt på å prioritere avtalt tilbakehold i situasjoner der pasienten selv ønsker dette ut fra tidligere erfaringer med behandlingsavbrudd.
