Julebordsesongen kan by på både gleder og sorger. Det kan være flere dilemmaer for arbeidsgivere når de skal ivareta; ansatte som ønsker en sosial sammenkomst hvor de kan markere og feire året som har gått, og ansatte som opplever sårbarhet når kolleger drikker. 

Å arbeide i rusfeltet gjør ikke disse dilemmaene nødvendigvis enklere. Det vi imidlertid vet om alkoholpraksis i ulike bransjer, er at det er spesielt lav forekomst av fri bar og gratis drikkebonger i bransjene relatert til skole, helse, sosialtjenester og omsorg. Jobbrelatert drikking og negative konsekvenser av alkoholbruk forekommer også sjeldnest blant ansatte i helse- og omsorgsbransjer (FHI, 2019). 

Unngå svart hvitt tenkning?

I empatiens tjeneste er det kanskje likevel fort gjort å hoppe bukk over diskusjonene om alkoholservering - og raskt konkludere med at alkoholfritt julebord er det beste for alle.

Elisabeth Ege, direktør i Akan kompetansesenter, skriver i en kronikk 1. november: 

Julebordet bør være et lyspunkt i mørketiden og en bekymringsfri arena der alle ansatte blir invitert og inkludert. Kanskje er dette et viktigere lyspunkt enn vi aner for mange, spesielt i år grunnet bekymringer og dyrtid. Fordi «lykke-forskning» sier at det er de små lyspunktene, enkle gleder som å være sammen som gjør oss glade. Og glade og fornøyde medarbeidere er friskere og presterer bedre. For å ivareta og oppnå hensikten med julebordet er det enda viktigere at vi snakker om hvordan vi vil ha det, slik at alle har det bra.

Dialog og refleksjon er en nøkkel Ege løfter og hun kommer med fem enkle tips som bør gi god fart i diskusjonene rundt om i enhver festkomite:  

1. Snakk om drikkekulturen
2. Tilby drikke både med og uten alkohol. Sørg for at det er lett å velge alkoholfritt
3. Ikke spør hva kollegaen din drikker 
4. Inkluder alle og vær kreativ med ulike samlende aktiviteter som engasjerer alle ansatte
5. Håndter uønskede hendelser

Fanny Duckert har doktorgrad i behandling av alkoholproblemer, og er professor i psykologi og psykologspesialist. Hun er heller ingen tilhenger av "enten - eller -løsninger".

Vi havner lett i den andre grøfta dersom vi ikke skal tillate alkohol, mener hun.

– I Norge ser vi ofte svart/hvitt på ting. Enten er det alkohol, eller ikke alkohol.
Fanny Duckert, NRK.no

Fanny Duckert understreker i et intervju med NRK, at det heller ikke bør være fri bar på julebord, og helst ikke sprit. Mengden alkohol bør begrenses og dessuten må sjefene holde orden på alkoholinntaket sitt. - De er fortsatt sjefer på firmaets julebord, sier hun.

Ulik drikkekultur i ulike bransjer

I følge en undersøkelse gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI) i 2019 unngår mer enn én av ti norske arbeidstakere å dra på sosiale arrangementer i jobbsammenheng på grunn av alkoholbruk. Den samme undersøkelsen sier imidlertid også at det var betydelige bransjeforskjeller i jobbrelatert drikking, beruselsesdrikking og alkoholrelatert ineffektivitet, samt i holdninger til beruselse og ineffektivitet.

Det var også tydelige forskjeller mellom privat og offentlig sektor. Ansatte i privat sektor rapporterer om mer drikking, mer problemer forårsaket av alkoholbruk, mer liberale holdninger til alkoholbruk, og de oppgir sjeldnere at de har kontaktperson for alkoholproblemer enn ansatte i offentlig sektor, skriver FHI. 

Hva med de som har egenerfaring?

Vårt styremedlem og spesialrådgiver ved kompetansesenteret rus Sør Tommy Sjåfjell, har egenerfaring med alkoholproblemer og sier i et intervju med NRK, at en del som kanskje har behov for julebordet, ikke oppsøker det fordi det er alkohol der. Han mener vi må tørre å ta diskusjonen om arbeidsliv og alkohol, selv om det er en brannfakkel å be folk avstå fra å drikke alkohol av hensyn til andre.

Han peker på at alkohol ikke er en privatsak og kan koste mye for omgivelsene, helsevesenet, pårørende og barn. Han personlig holder seg unna julebord. – Jeg er redd for å bli trigga, å kjenne på suget, og vil ikke sette meg i en situasjon der jeg blir frista, sier han.  

Ta diskusjonen - Er det noe vi ikke ser?

I rusbehandling er terapeuter gjerne opptatt av å gjøre folk i stand til å håndtere sine sårbare sider, sånn at de trygt kan delta i samfunnet med rak rygg. De fleste innbyggere har livsområder de strever med, og mange trenger ulike verktøy og tankesett som de kan bruke når de møter triggere eller problemer.  

Nyansene som Elisabeth Ege, Fanny Duckert og Tommy Sjåfjell beskriver har kanskje ikke vært åpent diskutert på alle arbeidsplasser? Er det et sted å begynne? Kan det bedre opplevelsen?

Ta diskusjonen på din arbeidsplass og gi oss gjerne tilbakemelding på hvilke argumenter som vant fram.