Problemet ble allerede adressert i et møte med politidirektør Benedicte Bjørnland 28. februar i år. Da overleverte vårt nettverk av bruker- og pårørendeorganisasjoner et brev der de beskrev positive og negative endringer i rusmiljøene i kjølvannet av debatten om rusreform. 

I brevet skrev bruker- og pårørendenettverket vårt at det er på høy tid med en uttalt anerkjennelse, fra politiledelsens side, av at rusmiddelbrukere har en særlig sårbarhet for å bli utsatt for kriminalitet og at de skal beskyttes. 

Nettverket ønsket at: 

1. det tydeliggjøres at politiet ikke skal unngå rusmiljøene, men snarere endre praksis fra kriminalisering til atferdsregulering.
2. politiet skal sikre at rusmiddelbrukere er like beskyttet mot kriminalitet som alle andre innbyggere.
3. rusmiddelbrukere skal ha den samme rettssikkerheten som alle andre kan ta for gitt. 

Felles erfaringer 

På våre (sekretariatet og styret) besøk etter sommerferien, til Trondheim, Bergen og Oslo, har rusmiddelbrukere og ansatte i ulike hjelpetjenester bekreftet redsel og utrygghet i rusmiljøene. Nedbyggingen av psykisk helsevern forverrer situasjonen, blir fortalt i alle tre byene. Folk sliter psykisk og fysisk, og det er mer voldsbruk enn tidligere.

Noen rusbrukere forteller oss at de savner "knivaksjonene og våpenkontrollene" som politiet gjennomførte tidligere. - Ubehagelig der og da, men samtidig noe mange av oss satte pris på. Mange av relasjonene til lokale politifolk er blitt borte. Når politiet ikke prioriterer tilstedeværelse blir det lovløse og utrygge tilstander på de åpne russcenene, forteller de. 

Erfaringene forteller også at anmeldelser om vold og trusler i rusmiljøet ikke blir tatt på alvor av politiet. Politiet skal beskytte rusbrukere, selv om de ikke skal slå ned på rusbruken. 

Vi skal ikke spekulere i årsaken til politiets endrede prioriteringer, men vi forventer at politidirektør Bjørnland følger opp brevet og diskusjonen fra februar.