Grundig gjennomgang av offentlige tall fra Helsedirektoratet

Organisasjonene gikk i 2018 grundig gjennom offentlige tall og oppdaget stor geografisk og regional variasjon i vurdering og tildeling av behandlingsnivå (poliklinisk- og døgnbehandling) for nyhenviste til TSB. De sendte et brev til helse- og omsorgsmisister Bent Høie i mars 2018 og Høie fulgte opp brevet med to møter; i april 2018 og februar 2019.

Rapport med anbefalinger om felles praksis

I etterkant av møtet i februar 2019 nedsatte ministeren en arbeidsgruppe som skulle utarbeide et grunnlag for felles praksis for rettighetsvurderinger for å sikre at pasientrettighetene til rusavhengige blir ivaretatt på en enhetlig og omforent måte i alle helseforetak. Rapporten ble ferdig våren 2020 og vi har ventet spent på signaler fra departementet og ministeren (PDF, 1MB).

Vi har gjennom en årrekke sett at tjenestene håndterer våre behov ulikt, og vi mener det må mer handling, styring og kontroll fra sentralt hold for å endre dette.
Bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet

Nasjonal kompetansetjeneste TSB (NKTSB) sin lederkonferanse sist uke publiserte et intervju med Høie der han blant annet kommenterer rapporten om rettighetsvurderinger. Alle styrene i de regionale helseforetakene har behandlet rapporten. Høie sa blant annet at:

RHFene har behandlet og sluttet seg til anbefalingene i rapporten og vil gjennomføre disse.

Syv anbefalinger fra arbeidsgruppen

  1. Antall vurderingsenheter bør reduseres markant fra dagens 61. Arbeidsgruppen er imidlertid delt i synet på om et det er tilstrekkelig med én vurderingsenhet i hvert HF eller om det også kan ligge enheter hos de større private ideelle institusjonene som samarbeider tett med lokale HF. Alle vurderingsenheter skal ha tverrfaglig kompetanse.
  2. En vurderingsenhet  skal på indikasjon innvilge rett til helsehjelp, sette juridisk frist for helsehjelpens oppstart samt tildele tid og sted for første oppmøte (det vil si start av utredning/behandling). Det skal tas hensyn til pasientens ønske. 
  3. Vurderingsenheten skal ved å beslutte tid og sted for første samtale gi et tydelig signal om hvilket omsorgsnivå pasienten antas å være i behov av, da basert på henvisningen, pasientens ønsker, tidligere behandlingshistorikk og faglig skjønn.
  4. Utrednings- og behandlingsplan fastsettes av pasientens behandler(e) og pasienten i fellesskap. Det er planlagt behandling som så styrer omsorgsnivå for det videre pasientforløpet, ikke omvendt.
  5. Grunnet fagfeltets tverrfaglige sammensetning skal behandlingsplan og tilhørende omsorgsnivå alltid forankres i det lokale tverrfaglige behandlingsteamet.
  6. RHF-ene må som eier og oppdragsgiver tilse at enheter som vurderer rett og frist, uavhengig av organisatorisk plassering, ikke favoriserer pasienter til egne behandlingstilbud ved fordeling av pasienter.
  7. For å sikre at ledig behandlingskapasitet utnyttes og at kunnskap om lokale behandlingstilbud tilgjengeliggjøres kan det etableres egnede lokale forum, bestående av representanter fra de ulike lokale tjenestetilbyderne innen TSB, som sikrer at de tilgjengelige ressursene disponeres i fellesskap, alltid til det beste for pasienten og pasientpopulasjonen. Et slikt forum eller koordinerende enhet vil samtidig bidra til å forebygge økonomiske interessekonflikter tjenestetilbydere imellom.  

Spent på gjennomføring

Bruker- og pårørenderganisasjonene og vi, ser på uttalelsen fra Høie med interesse, og er spent på hva som blir konsekvensene for praksis. Fagrådet vurderer forslagene slik at det gis mer makt tilbake til behandler/pasient relasjonen og det lokale behandlingsteamet. Vi følger med og vil fortsette å holde et blikk på geografisk og regional variasjon, men også på fordelingen mellom ideelle og offentlige aktører.