Bent Høie svarer brukerorganisasjonene - Er helsetjenestene til rusavhengige basert på brukeres eller systemets behov?
15. mars 2018 sendte alle bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet et åpent brev til helsemininsteren der de spurte: Er helsetjenestene til rusavhengige basert på brukeres eller systemets behov?
Organisasjonene var (og er) bekymret for uhensiktsmessig variasjon i måten rusavhengiges behov blir møtt i Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB). Brevet dreide seg om variasjonen i vurderinger og tildeling av behandlingsnivå (poliklinisk- og døgnbehandling) for nyhenviste til TSB.
Fagrådet koordinerer et nasjonalt nettverk for alle bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet. Målsettingen til nettverket er felles innsats på saker det er enighet om. Nettverket har tidligere blant annet prioritert sin innsats inn mot bedre behandling av hepatitt-C smittede – hvilket har gitt svært gode resultater. Nå er problemstillingen rundt hvordan systemets behov går foran pasientens, som er på agendaen.
Allerede 19. april ble alle organisasjonene invitert til å møte ministeren. Nå svarer han i et brev til organisasjonene etter skriftlig å ha fått tilbakemelding på rutiner og praksis fra alle helseforetakene (HF/RHF) i Norge.
"På bakgrunn av brukerorganisasjonenes henvendelse til meg, oversendte departementet 31. mai med frist 1. oktober, denne til de regionale helseforetakene for en tilbakemelding".
Utdrag fra helseministerens svarbrev
-Rettighetsvurderingene skal basere seg på en individuell vurdering av den enkelte pasient uavhengig av måten tjenesten er finansiert på. Pasienten har rett til å velge et annet behandlingssted enn det behandingsstedet som pasienten har blitt tilbudt ved rettighetsvurderingen. Dette gjelder både ved oppstart av og underveis i behandlingsforløpet, skriver helseministeren i svarbrevet til organisasjonene.
Bruker- og pårørendeorganisasjonene ønsker i større grad å bli trukket inn i arbeidet som RHF/HF gjør med å tilrettelegge tjenester til rusavhengige. "Jeg legger til grunn at dette ønsket vil bli etterkommet. Jeg vil også understreke at selv om ventetidene til TSB har gått betydelig ned den senere tiden, forventer jeg at ventetidene går ytterligere ned i tiden som kommer", skriver Høie.
Svarer brevet på organisasjonenes bekymring?
Bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet er tilhengere av polikliniske løsninger, der det fremstår som det beste valget for brukere, pårørende og systemet. De er imidlertid veldig skeptiske til bruk av dette når pasient og pårørende ønsker døgnbehandling.
-Å tro at pasienter uten fast bolig er gode på å følge opp polikliniske avtaler er i beste fall naivt, i verste fall et overgrep og en krenkelse. Vi snakker her om en brukergruppe med store somatiske helseutfordringer og høy dødelighet.
Sitat fra organisasjonenes brev til Høie
- Slik jeg oppfatter tilbakemeldingene fra de regionale helseforetakene, starter mange rusavhengige sin behandling i poliklinikk i TSB for å utrede og avklare hvilket behandlingstilbud som vil være best egnet for den enkelte, skriver helseministeren i svarbrevet til organisasjonene.
"I slike situasjoner forutsetter jeg at det er tatt en god faglig vurdering av ikke å tilby døgnbehandling med det samme. Samtidig forutsetter jeg at pasienter starter døgnbehandling uten forutgående poliklinisk oppstart av behandlingen, der dette vurderes som mest forsvarlig, slik også brukerorganisasjonene er opptatt av. Jeg forutsetter også at alle pasientene opplyses om retten til å velge behandlingssted, slik det fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4. Jeg legger videre til grunn at pårørende også trekkes inn der dette er relevant".
Bent Høie
Som kjent vil de første pasientene bli henvist til pakkeforløp innen psykisk helse og rus fra januar 2019. Helseministeren har store forventninger til at dette vil bli til stor hjelpe og nytte for pasientene og der koordinatorrollen vil være helt sentral for den enkelte pasient.
-Vi har gjennom en årrekke sett at tjenestene håndterer våre behov ulikt, og vi mener det må mer handling, styring og kontroll fra sentralt hold for å endre dette.
Sitat fra organisasjonenes brev til Høie
Hva svarte helseforetakene ministeren?
På vegne av de regionale helseforetakene informerte Helse Sør-Øst ministeren om at utviklingen av TSB har vært forskjellig i de fire regionene, både innenfor helseforetakene og med hensyn til bruk av avtaler med private avtalepartnere. Dette har innvirkning på hvordan tilbudene blir brukt.
Helse Sør-Øst understreket at de fleste pasientene får sitt behov dekket gjennom polikliniske tiltak og ikke innlegges i døgnbehandling. Pasienter som trenger døgnbehandling trenger i stor grad også et poliklinisk tjenestetilbud før og/eller etter døgninnleggelse. Helse Sør-Øst mener det er god klinisk praksis å forankre behandlingsforløpet i poliklinikk.
.. Men er dette et svar på organisasjonenes spørsmål? Helse Sør-Øst understreker en praksis, men hva med dem som ikke mestrer et poliklinisk tilbud? Må pasienter som trenger døgnbehandling, først mislykkes i poliklinisk behandling, spurte organisasjonene.
Samkjøre praksis eller lytte til pasientens behov?
Helse Vest viste i sin tilbakemelding til at det er 15 vurderingsenheter i regionen hvorav to er ved private institusjoner (Rogaland A-senter og Haugaland A-senter). De vet at ulik praksis i vurdering kan forekomme og vektlegger derfor at vurderingsenheter møtes for å samkjøre praksis. Helse Vest har arrangert egne samlinger og de siste årene har også Nasjonal kompetansetjeneste for TSB hatt samlinger for alle landets vurderingsenheter med mål om å kvalitetssikre arbeidet og redusere ubegrunnet variasjon.
Helse Vest viser til, i likhet med Helse Sør-Øst, en utstrakt bruk av poliklinikk i oppstarten av et behandlingsforløp.
Ulik registreringspraksis
Helse Midt-Norge RHF har hatt dialog med sykehusforetakene i regionen for å få undersøkt
hvorfor tall fra deres statistikk viser store forskjeller med tanke på pasienter som har direkte rett til døgnbehandling.
Tilbakemeldingene har avdekket forskjeller i registreringspraksis mellom helseforetakene.
Dette kan være en viktig årsak til variasjonen i statistikken, står det i brevet. Det er iverksatt tiltak for å rette på dette ved at alle TSB fra og med oktober 2018 vil være på samme journal- og pasientadministrativt system i sykehusforetakene.
Helse Møre og Romsdal HF har vurdert flest pasienter direkte til døgnbehandling. l 2017 var ventetiden der 33 dager mot 23 dager ved St. Olavs Hospital HF. Forskjellen kan handle om ulik vurderingsprakis og variasjon i registreringspraksis.
Geografiske utfordringer gir forskjeller
Helse Nord pekte i sitt svar på at brukerorganisasjonenes hovedbekymring – at pasienter som trenger døgnbehandling, først må mislykkes i poliklinisk behandling, ikke stemmer for region nord. Regionen er den som vurderer flest pasienter til døgnbehandling.
Helse Nord støtter vurderingen om at poliklinikk er førstevalg, men mener det er svært viktig med individuelle vurderinger. "Noen pasienter bør/skal vurderes direkte til døgnbehandling og tildeling av behandlingsnivå skal også ta ta hensyn til pasientens ønske", skrev de.
Helse Nord har lavere tilgjengelighet til poliklinisk behandling enn andre regioner, noe som også bidrar til variasjonen i tildeling av rett døgnbehandling. Helseforetak som har godt utbygd poliklinisk tilbud (samtaler, gruppesamtaler, ambulante tilbud og oppfølging i samhandlingsteam med kommuner som ACT/FACT), kan gi pasienter et bredt spekter av utrednings-, behandlings- og oppfølgingstilbud. Lav poliklinisk kapasitet begrenser vurderingsinstansenes valgmuligheter. I tillegg opplyser Helse Nord at de må ta hensyn til lange avstander, få rusteam og små kommuner - noe som er med på å forklare noe av forskjellene mellom regionene.
Stor tro på at pakkeforløpene skal jevne ut forskjellene?
Det er lett å kjenne skepsis knyttet til effekten av praksis som helseregionene gir tilbakemelding om. Helseministeren peker på pakkeforløpene som løsning. Fagrådet ser imidlertid at også her er det store ulikheter mellom helseforetakene i grundigheten av implementering. Ansatte i tjenestene forteller om hvordan kommuner i noen fylker er invitert til implementeringskonferansene, andre steder ikke. Det er også store ulikheter på systematikk og på ansettelser av forløpskoordinatorer i sykehusene.
Vi håper helseministeren fortsatt følger opp og ikke har gitt et ferdig godkjent stempel på det som foretakene har meldt inn.
Vi har grunn til å stole på det ettersom helseministeren nettopp avslutter sitt svarbrev med å åpne for et nytt møte med brukerorganisasjonene om de opplever at brevet ikke gir svar på deres bekymringer.