Heroinassistert behandling fyller ett år
3. januar 2022 åpnet prøveprosjektet med heroinassistert behandling i Oslo (HABiO). Etter ett års drift får cirka 50 personer daglig hjelpetilbud.
Nestleder i Fagrådets styre og leder for Seksjon rus- og avhengighetspoliklinikker OUS Kine Haugen har HABiO i sin portefølje. De siste dagene har hun fått mange spørsmål om HABiO vil rammes av de varslede nedskjæringene ved Oslo Universitetssykehus.
HABiO har øremerkede midler fra Statsbudsjettet og blir ikke rammet av nedskjæringene ved OUS. HABiO er et prosjekt som er uavhengig av økonomien i sykehuset.
Kine Haugen
Tak på 50 pasienter
Allerede i mars 2022 hadde 20 pasienter tilbud gjennom HABiO - hvilket var flere og raskere enn hva blant annet Danmark erfarte ved oppstart. Ved juletider var tallet oppe i 50.
HABiO har et foreløpig maks tak på omkring 50 pasienter slik de økonomiske rammene er i dag (prosjektperioden er fem år). Videre er det også en begrensing i lokalene våre. Vi vet ikke helt hvor smerteterskelen for antall pasienter i lokalene til enhver tid går, men vi ser at den ikke er så langt unna når vi er oppe i 50 pasienter, forteller Kine Haugen.
HABiO har informert samarbeidspartnere om at de har inntaksstopp og ser at det påvirker til færre henvisninger. Haugen sier at de ut fra dette ikke med sikkerhet kan anslå det reelle behovet for HAB i Oslo per i dag, ett år inn i prosjektet.
Gap mellom LAR og HAB
Det er et mellomrom og et gap mellom LAR og HAB. Gapet betyr at mange pasienter ønsker seg og kunne hatt god nytte av alternativer mellom LAR og HAB. Noen ønsker blant annet å slippe injeksjoner. Mange har ikke årer til å fortsette å injisere to ganger daglig og de ønsker seg i stedet langtidsvirkende morfin (Dolcontin). Dessverre har vi foreløpig ikke 24 timers morfinpreparat tilgjengelig i Norge, som ville være et godt alternativ for mange og bedre egnet enn Dolcontin.
Kine Haugen
På individuelt nivå ser Haugen en likhet med pasientgrupper i LAR knyttet til større stabilitet i hverdagen. Stabilitet fører gjerne til et større overskudd til å gjøre noe med flere problemområder, sier Haugen. HABiO gir også en merverdi på systemnivå ved å myke opp og bidra i utviklingen fram mot et mer fleksibelt LAR-tilbud, mener hun.
Forsker på effekt
Prøveprosjektet blir i hele femårsperioden fulgt tett opp av forskere som både vil forske på individ- og systemnivå.
Forskningen knyttet til HAB er et samarbeidsprosjekt mellom forskningsinstitusjonene SERAF, RusForsk, Bergen Addiction Research, ProLARNett og Center for Rusmiddelforskning Aarhus Universitet. Prosjektet ledes overordnet av Thomas Clausen ved SERAF.
Klinisk kan de ansatte allerede rapportere om noen hovedlinjer; Resultatene er veldig gode knyttet til oppmøte. Det at folk som har levd særdeles ustabile liv klarer å møte opp to ganger daglig er en seier i seg selv for mange, sier Haugen. Hun forteller at for flere fungerer HAB veldig godt. De har blitt stabilisert og fått orden på tannbehandling og dårlige boligsituasjoner. En stappfull timeplan hos sosionomene på HABiO vitner om at pasientene ønsker å ta tak i flere ting i hverdagen.
For andre er verdien i å få prøve HAB i seg selv stor, selv om noen etter en tid kan ønske seg tilbake i et ordinært LAR-program. Dette handler ofte om belastningen knyttet til å måtte møte fast to ganger daglig eller til det å injisere, sier Haugen.
En tredje gruppe er de som møter opp stabilt, men der vi undres over om livet egentlig har fått bedret kvalitet eller om alt er som det var før HAB. Denne gruppen viser kanskje kjernen i denne type prosjekter, mener Haugen. - At prosjektet må romme en bredde, vi må være åpne og tåle en del usikkerhet knyttet til hvem HAB skal være for og hva formålet med behandlingen skal være. Oppmøte kan ha en verdi i seg selv og som med rusbehandling ellers, kan en plutselig erfare endring etter lang tid med trygg stabilitet, avslutter hun.
