Helseministeren svarer i Dagens Medisin på vårt innlegg av 28. august, ved leder Jan Gunnar Skoftedalen i Rusfeltets Hovedorganisasjon, direktør Bjørn Vådal i Blå Kors klinikk Skien og divisjonsdirektør Anita Ellefsen i Blå Kors behandling. Der skriver vi at vi frykter at tilbudet til gravide med rusproblemer smuldrer opp og ber statsråd Ingvild Kjerkol om at;

1) Tilbud til gravide og småbarnsfamilier i Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) får plass i den kommende forebyggings- og behandlingsreformen.

2) De regionale helseforetakene pålegges å ha tilstrekkelig antall beredskapsplasser. Den beskjeden må komme nå og ikke vente til den kommende reformen

3) Fastsette en politisk målsetting for reduksjon av antall barn som fødes med skader som skyldes rusmiddelbruk.

 4) Få på plass et kunnskapsgrunnlag for bedre dimensjonering og organisering av helsetjenester for denne gruppen.

Svarer på to av fire oppfordringer

Helseministeren lover i sitt svar at den kommende forebyggings- og behandlingsreformen vil se nærmere på tilbudene til personer med rusmiddelproblemer, inkludert gravide og småbarnsfamilier.

Samtidig vil jeg minne om at det pågår mye godt arbeid for denne gruppen, og at det viktigste er å forebygge at familier får store problemer. 
Ingvild Kjerkol, Dagens Medisin. 

Hun peker også på helsedirektoratets pasientforløp for gravide og rusmidler.

Målet med dette nasjonale pasientforløpet er å bidra til at flere av dem som bruker rusmidler i graviditeten kan nås og tilbys tilpasset hjelp og behandling, slik at den nyfødte får det best mulige utgangspunktet og kvinnen/foreldrene får den hjelpen de trenger.
Ingvild Kjerkol 

Det vi savner i svaret fra statsråden er motet til å sette konkrete mål for reduksjon av alkohol- og rusrelaterte fødselskader, og en plan for hvordan vi bedre skal organisere og dimensjonere helsetilbudet til gravide rusbrukere. 

Markering av FASD-dagen 9. september

Stortingsmelding 30 (Omsorgsdepartementet, 2011-2012) snakker om prevalens på 60-100 barn født hvert år med føtalt alkohol spektrumforstyrrelse (FAS) i Norge, OG at det kan være ti ganger så mange med mildere eller vagere vansker (FASD). En rask beregning med tallene gir et anslag på 1080-2160 barn (0-18 år) med FAS i Norge til enhver tid, OG et anslag på ti ganger så mange som er et sted på FASD-spekteret. Det finnes ingen eksakte tall, men det er lite tvil om at dette gjelder mange.

Kontinuerlig har vi barn og unge i barnehager og skoler med livslange lære- og utviklingsvansker på bakgrunn av udiagnostisert og diagnostisert FAS/FASD. Helsetilbudene for målgruppa gravide med rusproblemer blir for ofte definert for gruppen som bruker illegale rusmidler. Vi minner igjen om at langt flere barn fødes med alkoholrelaterte skader enn andre russkader. Dette tas ikke på alvor og vi kan ikke se at ministeren svarer på dette.

Kommende lørdag, 9. september, markeres FASD-dagen over hele verden. 

«Fetal Alcohol Spectrum Disorders" (FASD) er en internasjonal samlebetegnelse for et vidt spekter vansker som kan oppstå hos barnet ved eksponering for alkohol i svangerskapet. Oversatt er det ´Føtalt alkohol spektrum forstyrrelse´. I Norge bruker man gjerne betegnelsen «FASD-paraplyen». Siden alkohol er et teratogen som kan skade utviklingen på forskjellige måter og i varierende grad i forskjellige faser av svangerskapet vil man rett og slett kunne ha uflaks om man har en noe løsere holdning til alkohol enn totalavhold. Men ikke alle som blir eksponert for alkohol i svangerskapet får FASD. Det er vanskelig å peke på ett sett håndfaste symptomer på FASD da alkohol i svangerskapet vil skade fosterets utvikling og vekst forskjellig basert på tidspunkt alkoholen ble konsumert,mengde, genetikk og sensibilitet. I tillegg vil det kunne være i kombinasjon med medisiner, andre miljøpåvirkninger, rus eller liknende. Alkoholen kan ikke sies å være årsak alene. 

Hjernen utvikles hele svangerskapet, så det er de nevrologiske vanskene som er gjennomgående hos alle som har FASD. Enkelte vansker som ofte er til stede og som kobles til skader på sentralnervesystemet er:
- Eksekutive funksjoner
- Kognitive vansker
- Reguleringsvansker (mat, emosjoner, søvn osv)
- Sosiale vansker
- Lærevansker
- Adaptive ferdigheter
- Sensoriske vansker

fasdnorge.no 

Les mer på fasdnorge.no