Gode resultatmål, men lite penger i Opptrappingsplanen for psykisk helse
Statsråd Ingvild Kjerkol presenterte 9. juni Opptrappingsplanen for psykisk helse, med konkrete og spennende mål.
Under fremleggelsen beskrev Kjerkol psykisk helse som et av regjeringens viktigste satsningsområder. Planen har et 10 års perspektiv og innsatsen skal trappes opp gjennom perioden og gjelder hele befolkningen.
Det er tre innsatsområder:
- helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid
- gode og tilgjengelige tjenester der folk bor
- tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov
Det skal brukes 3 millarder mer på psykisk helse frem til 2033. Prioriteringer og forslag til konkrete tiltak skal komme i de årlige budsjettene. Satsingen burde vært fulgt av betydelig mer penger for å nå de konkrete resultatmålene.
De tre innsatsområdene er satt opp i en delvis prioritert rekkefølge slik at helsefremmende og forebyggende innsats er sentralt i starten på planperioden.
Resultatmålene
Planen innholder åtte konkrete resultatmål som lett kan vurderes ved planens slutt.
- barn og unges selvrapporterte psykiske plager er redusert med 25%
- andelen unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager er redusert
- alle skal ha tilgang til kunnskapsbasert lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus
- alle unge som henvises til psykisk helsevern for barn og unge skal få vurderingssamtale
- ventetid reduseres for både voksne og barn, inkludert TSB
- hindre nedbygging av sengeplasser
- de med alvorlige lidelser skal få økt levealder
- helsepersonell har mer tid til pasienter og fagutvikling
Statsråd Kjerkol var tydelig på at mange av regjeringens tiltak på andre områder er med på å bedre befolkningens psykiske helse og trakk frem ungdomsgarantien for dem mellom 16-30 år.
Ungdomsgarantien skal sikre at unge som trenger hjelp til å komme i ordinært arbeid får tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig.
Ta vare på fagfolka
Med bakgrunn i blant annet Helsepersonellkommisjonens arbeid om at det i fremtiden blir mangel på fagfolk, så blir det viktig å ta vare på fagfolka. Fagfolk skal bruke mer tid på pasientene og rapporteringen skal reduseres. Det betyr også at det er eksisterende datakilder som skal brukes for å følge med på utviklingen.
Samlet sett er det gode resultatmål, noe svakere på tiltak og svakest på finansieringen av opptrappingen. Selv om mange av de tiltakene som gjøres i andre sektorer har betydning for psykisk helse, burde regjeringen lagt mer penger i potten over planens virkeperioden på 10 år.
