Årets møte i FNs narkotikakommisjon (CND) er nummer 65 i rekken og foregår i Wien 14.- 18. mars.

Tirsdag 1. mars inviterte Kjerkol sivilt samfunn til dialogmøte om hva Norge skal vektlegge og forsøke å påvirke til, som retning for gjeldende og framtidig narkotikapolitikk. Fagrådet var representert ved rådgiver Torhild Kielland som sammen med åtte andre organisasjoner var invitert til å holde et forberedt innlegg.  

CND ble opprettet i 1946 og er i dag det styrende organet for United Nations Office on Drugs and Crime - UNODC. 

Norsk selvtillit på helse og velferd

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol vil fremme Norges posisjon og selvtillit knyttet til helse og velferdsspørsmål i Wien. - Ikke alle land ser på avhengighet som et helsespørsmål, men vi skal være tydelige på hva som bør styrkes i arbeidet, sa hun. Hun løftet fram Hurdalsplattformen der regjeringspartiene beskriver at folk med rusproblemer skal møtes med  hjelp framfor straff. I samme åndedrag understreket hun at regjeringen er i mot generell avkriminalisering, men vil arbeide for at avhengighet inkluderes internasjonalt som et samarbeidsområde innen helse.  

Helse er et polarisert område. Men vi vil holde fanen høyt for hva vi mener. Vi skal flytte millimeter for millimenter i riktig retning. 

Ingvild Kjerkol, helse- og omsorgsmininster 

Skadereduksjon er et ikke-begrep

En utfordring er blant andre kunnskapen knyttet til skadereduserende tiltak, forklarte statsråden. Utdeling av rent brukerutstyr er et eksempel på tiltak som har redusert smitte og forekomst av hepatitter og HIV. Like fullt er dette invervensjoner som mange av medlemslandene ikke anerkjenner. - Det er ikke slik at bredden i norsk ruspolitikk veier tungt internasjonalt og det er en stadig vekting av kontroll versus helseargumentasjon, sa Kjerkol. For CND er det en kontinuerlig øvelse å balansere flere formål.

Kanskje det er en idé å bytte ut begrepet skadereduksjon med helsefremmende arbeid?

Halvor Frihagen, HIV Norge 

Fagrådets innspill til Kjerkol

Under følger sekretariatets innspill i sin helhet;

Takk for invitasjonen. Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon er en paraply på rusfeltet og representerer hele 144 virksomheter og organisasjoner. Disse inkluderer bruker- og pårørendeorganisasjoner, tusenvis av frivillige og ulike interessegrupper. Vi har engasjert oss i arbeidet i FNs narkotikakommisjon over flere år og er glade for at helseministeren fortsetter tradisjonen med å invitere det sivile samfunn inn til dialog om et tema der vi mener Norge bør ha god selvtillit til å påvirke arbeidet i FNs narkotikakommisjon. Vi kan kritisere norsk ruspolitikk for mye, men sammenlignet med andre land er vi langt framme på temaer som skadereduksjon, forebygging og menneskerettigheter.

Vår bekymring er det vi anser som en tilbakegang i land som Kina, Russland, Filippinene og Polen. Moral, politisk ideologi og religiøse undertoner ser ut til å påvirke i større grad enn menneskerettigheter og forskningsbasert kunnskap. Av mange grunner, men også den nevnte, gjør oss bekymret for dagens situasjon med Russlands aggresjon i Ukraina. Den sosiale nøden er stor i mange byer og vi frykter at arbeidet som hjelpeorganisasjoner og helsearbeidere i landet gjør blant sårbare grupper med avhengighet og psykiske problemer ikke respekteres.

Generelt håper vi at Norge kan legge press på fire områder under møtet i Wien:

1. I 2022 er det fremdeles land som henretter personer for narkotikaforbrytelser. Norge må fortsette å løfte menneskerettigheter, nødvendig og likeverdig helsehjelp, rett til medisiner og fokus på spesielle sårbare grupper. 
2. Narkotikakommisjonen bør se betydningen av kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at medlemslandene bør se nærmere på de faglige anbefalingene som WHO kommer med, hvilke er tett sammenvevd med FNs bærekraftsmål. Vi vil spesielt peke på mål 3 og 10, med sine underpunkt 3.5, 10.2 og 10.3.
3. WHO har en global strategi om hepatitter, der de oppfordrer alle medlemsland til å  redusere nye tilfeller av hepatittinfeksjoner. Norge har med sin nasjonale strategi fra 2018, kommet svært langt i dette arbeidet. Disse erfaringene bør vi dele, både med behandling av Hepatitt C og HIV. Vår erfaring med å legge til rette for oppsøkende lavterskeltiltak for å nå ut med helsetjenester og medisiner til flere er viktig.
4. Overdoser er et tema som må adresseres med stor ydmykhet. Her har Norge selv mye å ta tak i med sin dystre statistikk. På verdensbasis ser vi en økende trend med mange dødsfall av Fentanyl i Nord-Amerika og Tramadol i Asia og Afrika. Det vi først bør sikre er å styrke påliteligheten i informasjon og dokumentasjon fra de ulike landene. Slik det er i dag er det vanskelig å sette inn gode og effektive tiltak fordi vi mangler pålitelig informasjon knyttet til forekomst av rusproblemer i befolkningen, faktorer som påvirker variasjoner i avhengighet og effekten av behandlingstiltak og kontrolltiltak.