Larsen har selv soningserfaring og har tidligere vært samfunns- og debattansvarlig i RøverRadion. Nå jobber han i WayBack med mål om å bidra sterkt i debatten om hva slags fengsler vi trenger i tiden som kommer. 

Fengsler er en utmerket arena for å gjøre endringsarbeid fordi der kommer folk til timene hos psykolog eller rusmestring. Folk er gjerne rusfri over lang tid. Fengsler kan være en god arena om det er god tilgang til helsetjenester. Nå er helsetjenestene underdimensjonert og fengslene fungerer ikke etter hensikten.
Simen Iskariot Larsen

WayBack er en ideell stiftelse som arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet og er en av våre 145 medlemsorganisasjoner.

Trenger ikke flere soningsplasser langt uti skauen!

- Se for deg unge gjengmedlemmer fra Oslo Øst med soningsplass i Eidsberg  fengsel,sier Larsen. - De har ofte mange søsken og foreldre med dårlig råd. Foreldrene har ikke all verdens tid til å reise på besøk, uansett hvor gjerne de vil. Fra Oslo er Eidsberg en time med tog pluss en spasertur på en halv time. Det er ingen hemmelighet at mange innsatte kommer fra familier med lav sosioøkonomisk status, sier han alvorlig. Avstand med bil er ofte et argument for fengslenes beliggenhet, fortsetter han, men det er mange foreldre og venner som ikke eier bil. 

- Det samme gjelder Halden fengsel. Flott og stort, men 1 time og 20 min i bil eller fire timer med kollektivtransport. I tillegg må du igjen ta beina fatt en halv times tid før du er framme. De skal jo tilbake også. Sånt blir det færre besøk av, understreker Larsen. Da blir det kanskje to ganger i måneden i stedet for to ganger i uka. Avstand med bil er et argument når en diskuterer nye løsninger og tomter for Oslo fengsel. WayBack mener at dette gjør det vanskelig å opprettholde gode relasjoner og planlegge for løslatelse. Ringetiden per uke er fortsatt kun 20 minutter, understreker han. 

- Å sone i "ingenmannsland" uten mulighet for besøk og hjelpetjenester gjør folk hjelpeløse ved løslatelse. Hvis du ikke har noe sted å bo får du gjerne noen tusenlapper i hånda og et rom på et hospits. Da hjelper det ikke selv om man er motivert. Du kommer til å sprekke på rus og veien til ny kriminalitet er kort, forklarer han. 

Innsatte kan bli en ressurs for lokalsamfunnet

Det WayBack ønsker er at myndighetene må satse på soningssteder som faktisk kan forbedre tilbakeføringen og som gjør det enklere å komme tilbake til samfunnet etter endt soning. Mindre og tilrettelagte soningssteder, hvor fengsel og lokalsamfunn kan være en ressurs for hverandre.

Dersom enhetene er mindre og ligger sentralt kan en bruke lokale helsetjenester inn i enhetene. Sånn kan folk eksempelvis fortsette med samme psykolog etter løslatelse. Som gjenytelse kan innsatte bidra med å tilby tjenester som sykkelreparasjoner og hundebarnehage på dagtid for innbyggerne. Sånn kan innsatte få mer mening i hverdagen og samtidig oppleve å være en ressurs for lokalsamfunnet - ikke bare en byrde, sier Larsen. 

Forbrytere er så mangt. Vi må integrere bedre. Og differensiere bedre. En ung gjengkriminell har andre behov enn en voksen hvitsnippforbryter. En tung rusavhengig vinningsforbryter har andre behov enn en som er dømt for en voldsepisode på byen.
Simen Iskariot Larsen

Leder for Seksjon rus- og avhengighetspoliklinikker ved OUS og nestleder i Fagrådets styre Kine Haugen er enig i mange av WayBacks visjoner for fremtidens fengsler. 

Hun har ansvar for etablering av TSB-tjenester i Oslo og Bredtveit fengsel. Nå har OUS fått midler til å styrke psykologtilbudet for innsatte med rusproblemer og i september og desember i år starter to psykologer opp arbeidet. 

Dette er bare en liten start, men en start vi er veldig glade for. Vi trenger mye mer. Drømmen er en egen TSB-enhet som server begge fenglsene. Alternativet er som WayBack beskriver det; å bygge ned fengslene til mindre enheter og tilrettelegge for at fengslene bruker lokale helsetjenester. Når samfunnet har bestemt at folk skal sone er det mye uutnyttet potensiale i å tilby dem både bedre primærhelsetjenester og bedre spesialisthelsetjenester.  
Kine Haugen

Haugen er invitert i sitte i WayBack sitt debattpanel om fremtidens fengsler, om få dager. 

Arrangerer debatt om fremtidens fengsler

Norge har lenge vært ansett som et foregangsland innen straffegjennomføring og fengsel. I dag fremstår likevel mange av dagens fengsler gamle, uegnede for moderne fengselsdrift og med store vedlikeholdsetterslep. De neste årene vil det være et stort behov for å bygge nye fengsler i Norge.

Det er debatt om fengslene i hovedstaden og planleggingen av et nytt  fengsel i Ålesund og et kvinnefengsel i Bergen er godt i gang.  

Med dette bakteppet har Wayback, sett nærmere på hvordan et ideelt, moderne fengsel kan se ut, organiseres og driftes. Med bakgrunn i Waybacks egen brukererfaring, og intervjuer med ansatte og innsatte, har de engasjert DARK arkitekter for å tegne et konsept for et nytt Oslo fengsel. Et konsept som tar hensyn til prinsippene og verdiene Kriminalomsorgen bygger på. Konseptet heter Rescaled og viser løsninger for nedskalerte fengsler framfor storskalede fengsler. 

Nå inviterer WayBack fagpersoner og politikere til en to timers debatt om framtidas fengsler på Kulturhuset i Oslo torsdag 29. september fra 18.00 til 20.00.
Her ønsker de å debattere hva som er det ideelle fengselet å sone i, hvordan en gjennom fengselets utforming bedre kan tilrettelegge for innsattes tilbakeføring,  hvordan vi tilrettelegger for best mulig rehabilitering for innsatte med spesielle utfordringer og hvilken utvikling vi ønsker oss i Kriminalomsorgen.

Debatten er avgjørende viktig for hundrevis av innsatte og deres familier og venner - i årene som kommer. Beslutningene som blir tatt om fremtidens fengsler vil være med å definere utenforskap og stigma eller på motsatt side; recovery og integrering.