Oksykodon ble markedsført i Norge i 2001 og i EU allerede i 1995. De siste årene har bruken økt kraftig selv om den totale bruken av opioider er relativt stabil. Legene foreskriver mindre Paralgin Forte, men mer av Oksykodon-preparater, konkret har foreskrivningen av disse økt fra 41 000 brukere i 2016 til nær 60 000 brukere i 2020, i følge Aftenposten. Oksykodon er det enkeltstoffet som har økt mest de siste 10 årene.  

Oksykodon er virkestoffet i preparater som OksyContin, OxyNorm, Oxocodone, Reltebon, Targin, Targiniq.
Store medisinske leksikon

Tradisjonelt er denne type medisiner blitt brukt av kreftpasienter. I 2008 åpnet Norge for at medisinene også kan brukes til andre typer smerter.

Hvorfor er dette viktig?

Dette er viktig fordi smertestillende medisiner på resept står for 29 prosent av overdosedødsfallene i Norge. Skal vi sette inn gode tiltak, må vi også legge merke til endringer i praksis. 

Oxycontin er legemiddelet som satte fart på den store og dødelige opioid-epidemien i USA, og én påstand på pakningsvedlegget får deler av skylden. Nå er samme påstand funnet på pakningsvedlegget til samme type piller i Norge. For musiker Steinar Albrigtsen førte opioid-bruken til mørke tanker og en tung avvenning.
Aftenposten.no

War on pain

I USA startet det hele med en diskusjon knyttet til hvor skadelig det er å gå rundt med kroniske smerter. Pasienter ble sånn sett, ut fra gode hensikter, satt på sterke smertestillende medisiner for å lindre plagene. Problemet var at det varte over både måneder og år uten oppfølging. Media og rettsaker kunne etterhvert peke på kynisk markedsføring overfor trygdede og folk med kroniske smerter. En tragisk og sjokkerende rekke av dokumentarer har vist knuste lokalsamfunn og ødelagte liv. Fellestrekket for disse historiene fra USA er Oksykodon.

Sentralt i rettsakene i USA har vært at beskrivelsen i pakningsvedlegget beskriver fare for avhengighet for kun for én av hundre pasienter. Dette har blitt det store poenget som har gjort at produsenten har måttet betale erstatninger og selge rettigheter.

Nå står lignende beskrivelser om lav fare for avhengighet i norske pakningsvedlegg. 

Fortsetter i Norge som om ingenting har skjedd?

Det som umiddelbart er oppsiktsvekkende er at legemiddelet kan fortsette i Europa og Norge som om ingenting har skjedd. Her er enigheten stor om at Oksykodon er et bra og effektivt legemiddel for å lindre intense smerter, men kanskje like sterk er overbevisningen om at norske leger i mye større grad enn amerikanske har solid forskrivningspraksis og tettere oppfølging av den enkelte pasient. 

Aftenpostens podcast "Forklart" fra 18. februar spør direkte om opioidkrisen vil ramme Norge også, ettersom vi ikke følger våkent med på erfaringene fra USA.

Aftenposten har intervjuet artist Steinar Albrigtsen som i 2018 fikk OksyContin mot smerter knyttet til komplikasjoner etter en kreftoperasjon. Uten informasjon om avhengighetsfare fikk han med seg de sterke smertestillende medisinene hjem og erfarte en rekke bivirkninger som angst, depresjon og svette/frysing. Bivirkninger som er vanlige ved (for) høy dosering. Uten informasjon er imidlertid ikke dette innlysende.

Albrigtsen beskrev at bruken raskt ble en vane og at han absolutt erfarte avhengighet. Han takker kona for at han ble oppmerksom på hva som skjedde og mener at det ville vært enda vanskeligere både å oppdage og komme seg ut av dette, om han hadde vært alene. Han valgte til slutt hard og rask avrusning "cold turkey".

Jeg følte meg veldig ubrukelig veldig fort. Og angst og depresjon ga selvmordstanker. Jeg skjønte at det der må jeg aldri mer havne i.
Steinar Albrigtsen 

FHI og SERAF advarer mot utviklingen

Folkehelseinstituttet (FHI) har lenge advart mot utviklingen og publiserte i 2020 en studie som viste at, av alle pasientene som fikk foreskrevet opioider på blå resept, blir nesten halvparten langvarige brukere (mer enn ni år). Dobbelt så mange kvinner som menn bruker opioider mot langvarige smerter, viser studien - et tankekors i seg selv. 

Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) slår fast at vi i Norge har manglende helhet i hjelpetilbud for personer i krise og at vi framover kritisk må vurdere fastlegers rolle og bruk av potente opioider i kronisk smertebehandling. SERAF sin dystre forventning til tiden som kommer er en ytterligere økning i antall dødsfall av sterke smertestillende - og særlig blant eldre.

Byråkrati framfor logikk?

Mange håper at Legemiddelverket nå har nok dokumentasjon til arbeidet med å endre innholdet i pakningsvedlegget til oksokodon-preparater. Eksemplet fra Aftenpostens podcast er neppe unntaket. Vi må kanskje innse at mange mennesker erfarer det samme som Albrigtsen, manglende oppfølging knyttet til bivirkninger og avhengighet, slik også studien fra FHI bekrefter. Når nesten én av tre overdoser med dødelig utgang i Norge knyttes til sterke smertestillende opioider har kanskje Legemiddelverket et godt utgangspunkt for sine dokumentasjonskrav.

Det som Aftenposten trekker fram er at Legemiddelverket nå sier at de "vil prøve å påvirke at diskusjonen blir tatt i hele Europa" om endring av pakningsvedlegget. Det Legemiddelverket noe overraskende understreker er at dette kun er mulig med solid dokumentasjon. Det er kanskje slik at Norge ikke alene kan gjøre endringer, men det er vanskelig å forstå at en må erfare tilsvarende i Europa som i USA, for å kunne endre advarslene og informasjonen i pakningsvedleggene for Oksykodon-preparater. 

Er byråkratiske prinsipper og mangelen på overføring av erfaringer mellom kontinenter, det som skal gjøre oss sårbare for en opioid-epidemi? Fagrådets sekretariat mener uansett at kunnskapen som SERAF og FHI framviser, og har framvist de siste årene,  må være tydelig nok dokumentasjon av konsekvenser. Folk i krise og folk som erfarer avhengighet må få tilpasset, rask og individuell hjelp. NÅ.