Riksrevisjonen påpeker store mangler i rehabilitering
Nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012. - Rehabilitering er et av helsevesenets svakeste områder, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på en pressekonferanse 15. februar.
Riksrevisoren snakket om rehabilitering generelt, men somatisk rehabilitering spesielt.
- Ingen av landets 357 kommuner tilbyr alt de er pålagt gjennom lovbestemmelser og faglige anbefalinger tilknyttet rehabilitering, sa Schjøtt-Pedersen under pressekonferansen.
Alle kommuner skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og psykolog tilgjengelig for de som trenger rehabilitering. Kompetansen er lovpålagt, men mer enn 85 prosent av kommunene mangler en eller flere av disse i arbeidet med rehabilitering. Ingen kommuner tilbyr alt en rehabiliteringspasient kan komme til å trenge fra kommunen, heller ikke de største kommunene.
Fra Riksrevisjonens pressemelding
Riksrevisoren understreket at rehabilitering er nedprioritert på alle områder og at det er flaks og tilfeldigheter som avgjør om innbyggere får rehabiliteringstilbud.
- For alle innbyggere er dette alvorlige funn, men kanskje ekstra alvorlig for innbyggere med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser, da de ofte er overrepresentert i akutte hendelser som ulykker og slag, og kronisk somatisk sykdom.
Torhild KIelland, rådgiver RHO
Schjøtt-Pedersen presenterte fire hovedkonklusjoner fra rapporten:
- Pasientene får ikke de rehabiliteringstilbudene de har krav på
- Samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste fungerer ikke
- Konsekvensene for enkeltmennesker er store, men også ringvirkningene med økt belastning på andre helseområder
- Styring av rehabilitering er mangelfull på alle nivå
Schjøtt-Pedersen sa at velferdssamfunnet står overfor store utfordringer og at manglende rehabilitering gjør at mange innbyggere ikke får mulighet til tilfriskning og til å bidra i samfunnet. Konsekvensen blir heller at de får behov for flere helsetjenester og bremses i sin bedringsprosess.
Riksrevisoren var klokkeklar på sin kritikk av Helse- og omsorgsdepartementet, for å ikke ha satt inn effektive tiltak. Forventningen framover er at departementet må ta et helhetlig ansvar og sikre grunnleggende strukturer for forutsigbar ansvarsfordeling og helhetlige pasientforløp.
