I den nye regjeringsplattformen, Jeløyaplattformen, står imidlertid følgende: «Regjeringen vil inkludere flere legemidler og sørge for økt valgfrihet i LAR, samt gjennomføre forsøk med heroinassistert behandling innenfor LAR.»

Oslo søker om å være forsøkskommune
Helsebyråd i Oslo kommune Tone Tellevik Dahl (Ap) sier til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) at Oslo ønsker å bli forsøkskommune for heroinassistert behandling for innbyggere som har behov for denne behandlingen. Heroinassistert behandling (HAB) har vært på helsebyrådets ønskeliste i lengre tid og i særdeleshet når det rammes inn av strukturen  i LAR-programmene.

Byråd for sosial, bolig og inkludering i Bergen kommune, Erlend Horn (V), sa også umiddelbart etter Jeløyaenigheten at Bergen kommune vil starte forsøk med heroinassistert behandling.

Sammen med Tellevik Dahl og Horn står etterhvert mange fagfolk i rusfeltet og mener det er på høy tid at vi tar i bruk også dette virkemiddelet for å hjelpe dem som trenger det.

Heroin betyr ikke gateheroin
- Vi vil ikke la moralisme komme i veien for å sikre pasienter de medisinene de trenger, om det så er heroin, sa daværende ruspolitisk talsperson Ruth Grung i Arbeiderpartiet til Klassekampen i april 2017.

Det har vært en omfattende diskusjon både politisk og faglig hvorvidt medisinsk heroin, diamorfin, skal prioriteres framfor andre legemidler som også kan være alternativer til Metadon og Suboxone/ buprenorfin.

Målet er større fleksibilitet i medisinvalg
Da Fagrådet besøkte Wien på studietur sommeren 2017 viste legene stor fleksibilitet i valg av medisiner. Seks av ti pasienter benytter langtidsvirkende morfin. De bruker sjelden (kun en av hundre pasienter) burprenorfin/nalaxon (suboxone) siden erfaringene har vært dårlige. Dette siste er et stort tankekors ettersom Suboxone er et pålagt førstevalg i Norge.

I Wien skjer valget av preparat i samarbeid mellom lege og bruker. Pasienten kan også diskutere bytte av medisin med legen på samme måte som pasienten ville drøftet bivirkninger og effekt av medisiner for høyt blodtrykk. Nær ni av ti leger i Wien er godkjent for å kunne starte opp substitusjonsbehandling og kun et fåtall av pasientene (15 %) får behandling i spesialiserte tilbud.

Preparatene de i hovedsak bruker er (i prioritert rekkefølge):
Slow release oral Morphine-Sulphat (Substitol)
Slow release oral Morphine-Hydrochlorid (Compensan)
d/l-Methadon-Hydrochlorid (mixed in a pharmacy)
Levomethadon (L-Polamidon, Levo-Methasan)
Buprenorphin (Subutex, and Generica)
Buprenorphin/Naloxon (Suboxone)

Hva mener brukerorganisasjonene?
Brukerorganisasjonene har ikke stått samlet i spørsmålet om utprøving av HAB i Norge. Alle ser imidlertid ut til å støtte forslaget om flere medikamenter i LAR.

Fagrådet har i lengre tid påpekt svakhetene i LAR og ser nå positivt på den endringsviljen som regjeringen kommuniserer. Vi støtter oss til viktige erfaringer og forskningsresultater internasjonalt og ser mulighetene som ligger i å inkludere flere legemidler og økt valgfrihet i LAR.

Høring i Stortinget om tre forslag
Regjeringens plan er som Fagrådet tidligere har omtalt å sette ned et NOU-utvalg knyttet til prosessen med å flytte reaksjoner på rusbruk fra straff til helse. I mellomtiden har det kommet tre representantforslag fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Arbeiderpartiet som skal opp til høring fredag 2. februar i Stortingets Helse- og omsorgskomite.

Forslagene har ulike tema:
- Miljøpartiet De Grønne foreslår en rusreform og en rekke ulike tiltak deriblant HAB.
- Senterpartiet foreslår å sette ned et NOU utvalg for å se på norsk ruspolitikk, men har i sitt forslag noen begrensninger; De vil ikke avkriminalisere bruk av rusmidler eller tillate HAB.
- Arbeiderpartiet foreslår ny overdosestrategi som revideres hvert fjerde år hvor LAR og nye medikamenter må ivaretas bedre.

Fagrådet er glad for det politiske engasjementet rundt ruspolitikk, men er spent på hvordan sakene vil forstyrre eller påvirke regjeringens arbeid. Fagrådet leverer skriftlige innspill på forslagene, men er forhindret fra å delta i høringen.