- En evalueringsundersøkelse som denne er sjelden i Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling. Sjelden i kraft av at effekt generelt måles i for liten grad i rusbehandling, og sjelden fordi oppdraget er gitt til en ekstern og uavhengig forsker, sier rådgiver i Rusfeltets hovedorganisasjon Torhild Kielland.

- Jeg hadde ikke på forhånd et nøye kjennskap til Valdresklinikkens behandlingsmodell eller til Anonyme Alkoholikeres 12-trinnsmodell, som er et sentralt utgangspunkt for deler av behandlingen. Mitt utgangspunkt for oppgaven, er en bred erfaring med kvalitative intervjuundersøkelser og kvalitative forskningsprosjekter. Mitt utgangspunkt er derfor en kritisk forskers nysgjerrige og åpne møte med feltet. 
Klipp fra forordet av forsker Liv Os Stølan

- Pasienters og pårørendes erfaringer gir oss kunnskap om hva som oppleves som sentrale og betydningsfulle elementer i rusbehandling og i tilfriskningsprosesser, sier forfatteren om evalueringen.

Det er mye tøffere å være på Valdresklinikken enn å sitte i fengsel, for i fengsel kan jeg stort sett gjøre hva jeg vil, det er ingen som stiller noen krav til deg. Valdresklinikken var kjempetøft, men det bygger deg opp som  menneske.
Informant og tidligere pasient ved Valdresklinikken

Pasientpopulasjonen (n=38) som er intervjuet ved Valdresklinikken, har  gjennomgående en omfattende rushistorikk, men det er stor spredning i hvor lenge de har vært rusavhengige og det er store variasjoner i hvilke rusmidler de har brukt. Alle  informantene forstår sitt rusmisbruk som koblet til og uttrykk for problematiske psykologiske/emosjonelle/sosiale problemstillinger, og rusmisbruket har for alle medført uønskede konsekvenser, skriver Liv Os Stølan.

«Da jeg kom til Valdresklinikken, så var mitt livsmotto, min livstro: livet er gaven som aldri slutter å skuffe. Og lyset i tunnelen, det er et møtende tog. Det var sånn jeg så på livet. Det er jo bare litt over et år siden jeg kom ut av behandlingen. Det er jo helt uvirkelig å ha det som jeg har det nå. Hver dag er ikke en fest, det er det ikke, men jeg er tilfreds, jeg har stort sett sinnsro, jeg har lyst til å stå opp til mitt eget liv.»
Informant og tidligere pasient ved Valdresklinikken

Alle informantene har utstrakt erfaring med tidligere behandlingsopplegg, både døgn- og politikliniske behandlingstilbud. Mange har sammensatt problemkompleksitet og både pasienter og pårørende understreker behovet for helhetlig, tverrfaglig behandling og oppfølging over lang tid, som inkluderer mulighet for terapeutiske innsatser som traumeterapi. Oppsummert forteller rapporten at informantene vektlegger følgende fem punkter sterkest: 

  • Både pasienter og pårørende beskriver Valdresklinikkens toårige sekvensielle  vedlikeholdelsesbehandling og oppfølging som vesentlig. 
  • Flertallet av pasientene beskriver deltagelse i AA-bevegelsens selvhjelpsmøter som avgjørende del av oppfølgingen 
  • Pasientene vektlegger betydningen av ansattes tilgang og attityde overfor pasientene, og betydningen av resonans i relasjonene mellom profesjonelle og pasienter.
  • Rusterapeuter med egen erfaringsbakgrunn spiller en avgjørende rolle for pasientenes opplevelse av behandlingstilbudet, og de er sentrale rollemodeller og gir både pasienter og pårørende håp om pasientens mulighet for tilfriskning.
  • Pårørende (n=17) beskriver ‘Familieuken’, Valdresklinikkens tilbud til familien, som et vendepunkt i relasjonen til pasienten, og som et vesentlig bidrag til deres egen tilfriskningsprosess.

De redder ikke bare liv, de redder hele familier.
Familiemedlem og informant om Valdresklinikken.

Rapporten er gjennomført og skrevet av forsker Liv Os Stølan. Det er Omstillingsprogrammet i Nord-Aurdal kommune som sikret økonomien i evalueringen og gjort den mulig.

Du kan lese hele rapporten ved å klikke her (PDF, 1MB)

Stiftelsen Valdresklinikken har siden 1991 utviklet en sekvensiell behandlingsmodell med bakgrunn i Anonyme Alkoholikeres filosofi og ideologi, integrert i norsk standard for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Behandlingsmodellen inkluderer tilbud om vedlikeholdsbehandlingsopphold i to år etter de innledende 6 månedene i døgnbehandling, psykoedukative kurs og gruppesamlinger (‘Familieuken’) for nære pårørende med barn over 12 år.