Krav om masterutdanning i barnevernet?
Kunnskapsdepartementet har høring på forskrifter om retningslinjer for barnevernsfaglige masterutdanninger - med mål om mer spesialisert kompetanse og flere med utdanning på masternivå i barnevernet. Er det nok for å gi et bedre barnevern?
Barnevernet møter ofte kritikk og et av punktene som går igjen i kritikken er behovet for styrket kompetanse. Det har vært en rekke offentlige offentlige utredninger og rapporter de siste årene som viser alvorlig svikt både i det kommunale og det statlige barnevernet.
Innfører kompetansekrav?
Før sommeren hadde Barne- og familiedepartementet høring på notat om kompetanse i barnevernet. Det er foreslått å innføre krav om master for ansatte med utredningsoppgaver, vedtaksmyndighet og lederfunksjoner. Det foreslås i tillegg høyere krav til kompetanse i barnevernsinstitusjoner. Disse kravene skal gjelde fra 2031, men med unntak for dem som allerede er ansatt eller blir ansatt frem til 2031.
To utdanningsløp
Regjeringen sendte nylig ut høring forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning innenfor barnevern. Det er to masterutdanninger som foreslås:
- Masterutdanning i barnevern, som bygger på bachelor i barnevern
- Masterutdanning i barnevernsarbeid, som er åpen for flere utdanningsgrupper og kan tilpasses kandidater i sosialt arbeid og vernepleie
Høringen er en konsekvens av Barne- og familiedepartementets forslag om endringer i barnevernsloven.
I et debattinnlegg i Kommunal rapport 11. august støtter Fellesorganisasjonen (FO) ved forbundsleder Mimmi Kvisvik og AU-medlem og leder av profesjonsrådet for barnevernspedagoger Ole Henrik Kråkenes regjeringens forslag om økt kompetanse. Men de advarer samtidig mot å tro at utdanningsnivå er det eneste som sikrer kompetanseheving. FO vil understreke at det krever en mer helhetlig innsats for å sikre kvalitetsutvikling i barnevernet. I tillegg til kompetansekrav er det nødvendig å styrke bemanningen og utvikle mer varierte og gode hjelpetiltak.
Motstand i KS
Det er motstand i Kommunens sentralforbund (KS) mot forslaget. De sier nei til kravet om masterutdanning i barnevernet. De mener forslaget vil redusere kommunalt handlingsrom. Kommunalt handlingsrom er et prinsippelt viktig standpunkt for kommunene skriver KS og viser til vedtak på sitt landsting i februar 2020.
Fagrådet støtter forslaget om økt kompetanse i barnevernet
Vi er videre enig med FO i at det ikke kun er utdanningsnivå som er avgjørende for kvalitet og god hjelp. Økt bemanning og en større vifte av tiltak er også avgjørende. Vi har i flere tidligere saker referert til Dr Hans Halmayer ved Suchthilfe Wien sin uttalelse:
Det viktigste vi kan gjøre for å forebygge rusavhengighet og psykiske lidelser er å stanse overgrep og vold mot barn.
Hans erfaring er at de pasientene som lever med tyngst problematikk innen rus- og psykisk helse bærer traumefylte historier. God forebygging og et kompetent og ressurssterkt barnevern kan bidra til å redusere antall barn og unge med traumefylte historier.
Høringsfrist for forskriftene er satt til 30. september
Når det gjelder endringene i barnevernsloven skal de behandles i barne- og familiekomiteen på Stortinget, når de får oversendt det endelige forslaget fra departementet.