- Juss og rusfag må henge sammen
Noe av det viktigste som har skjedd på rusfeltet de siste årene er arbeidet med å redusere stigma og sikre grunnleggende og likeverdige rettigheter for innbyggere med rusproblemer.
Av over hundre høringsinstanser hadde Rushåndhevingsutvalget invitert 17 til å svare mer detaljert på sju problemstillinger de arbeider med. Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) var en av de inviterte og det ga oss mulighet til å utdype vår bekymring for at arbeidet med å redusere stigma og sikre grunnleggende rettigheter står i fare for å settes tilbake, av utvalgets mandat.
Vi stilte med leder Jan Gunnar Skoftedalen, styrets nestleder Kine Haugen og rådgiver Torhild Kielland.
Kan en skille diagnoser og rettslige begrep om de er helt like?
Mandatets formuleringer er for eksempel at utvalget «uansett skal foreslå et rettslig innhold av begynnende avhengighet og tung rusavhengighet».
Rusmiddelavhengighet er en diagnose ifølge ICD-10. ICD-10 er WHOs internasjonale klassifikasjon for diagnoser som brukes i 117 land. Rusmiddelavhengighet har aldri vært tiltenkt som en juridisk kategori.
Vi advarte mot en forenkling og det å lage en strafferettslig beskrivelse av rusavhengighet som er annerledes enn det helsetjenesten bruker. Diagnostisering må skje i tråd med faglig forsvarlighet og faglige retningslinjer. Diagnoser settes ikke gjennom et tilfeldig møte og denne type begrepsbruk, på sviktende grunnlag eller innenfor rammer av tvang og straff, er etisk problematisk.
- Juss og rusfag må henge sammen, understreket leder i RHO Jan Gunnar Skoftedalen.
Overfor barn og unge mener vi det er særdeles problematisk. Begynnende avhengighet er ikke et begrep vi kjenner brukt i diagnostiske settinger. Noen er «i risiko for å utvikle en avhengighet» eller «har symptomer på avhengighet». Avhengighet utvikler seg ikke i en rett linje og vi vil derfor være forsiktig med å bruke et slikt begrep. For denne gruppa er fagfolk tilbakeholdne med å sette rusdiagnose selv om mange har skadelig bruk.
- Det vil være krevende og nærmest uforsvarlig å bruke rusmiddelavhengighet og begynnende rusmiddelavhengighet som strafferettslig begrep, som også skal være operativt for politiets førstelinje.
Jan Gunnar Skoftedalen
Vi viste til utvalget bak NOU 2023:24 Med barnet hele vegen — Barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit, som nettopp har vært ute på høring. Dette utvalget beskriver kompleksiteten overfor barn og ungdom under 18 år som bruker rusmidler, på en grundig måte og er svært relevant for noen av Rushåndhevingutvalgets dilemmaer. Vi viste også til Norges Institusjon for menneskerettigheter som både i fjor, og nå om få dager, publiserer rapporter om rus og menneskerettigheter og om hvordan diskriminering, manglende likebehandling og stigma preger innbyggere som bruker rusmidler.
Mye av årsaken til rusbruk og rusavhengighet har bakgrunn i sosioøkonomiske forhold i samfunnet. Personer med lav sosioøkonomisk status er overrepresentert blant dem som utvikler rusavhengighet og blir oftere tatt av politiet for narkotikaforseelser. Dette i seg selv er et viktig dilemma å drøfte når lovbestemmelsene skal forvaltes av politiet i første linje.
Dialogen med utvalget ble konstruktiv og vi opplevde utvalgsmedlemmene lyttende og oppriktig interessert. Utvalgets leder var imidlertid tydelig på at de hadde et begrenset mandat og at de ikke er et avkriminaliseringsutvalg. Vi fikk anledning til, eller ble faktisk utfordret til, å komme med en rekke nye innspill i etterkant.
Vi takker for muligheten til å gi innspill.
Vårt skriftlige høringsinnspill kan du lese ved å klikke her. (PDF, 183KB)
Utvalget arbeider ut fra tre perspektiver:
Strafferett - om reaksjoner på bruk av illegale rusmidler og avhengighet
Straffeprosess - om virkemidler og tvangsmidler som politiet skal ha
Forebygging - om hvordan politiet skal møte ungdom som bruker rusmidler