Involverer arbeidsplassen i folks behandlingsprosess!
Mange av dem som søker hjelp for rusproblemer er i jobb. Veien i å involvere arbeidsplassen kan imidlertid være brolagt med frykt, skam og andre hindringer.
Vi har tatt en prat med Akan og Kirkens Bymisjon A-senteret i Oslo, om deres felles prosjekt "Akanmodellen- et virkemiddel for arbeidsreinkludering". Prosjektet handler om hvordan ledere kan hindre frafall i arbeidslivet og hvordan behandlere i TSB kan spille en viktig rolle i samhandlingsprosessen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker/pasient.
A-senteret er en, av etterhvert mange behandlingsinstitusjoner, som prioriterer arbeid som tema gjennom hele behandlingsperioden.
Rus og arbeidsliv strekker seg ut over det vi gjerne kaller marginaliserte grupper. Dette prosjektet dreier seg om de som sliter med alkohol eller andre rusmidler og som ikke er marginalisert.
Haakon Holmberg, fagsjef og psykologspesialist ved A-senteret.
Mål om bedre Akan-avtaler
En del Akan-avtaler er preget av kontrolltiltak, forteller fagleder i Akan, Camilla Bakkeng. Erfaringer synliggjør ofte et sprik i forventninger om hva behandling innebærer og hvilke resultater en kan forvente. Et mål med prosjektet er derfor å hjelpe arbeidsgivere med å utforme mer hensiktsmessige Akan-avtaler slik at tiltak henger bedre sammen med faktiske hendelser og problemer, forklarer Bakkeng. Inn i dette arbeidet trenger behandlere i TSB å få styrket sin funksjon og plass i å utforme avtalene, fortsetter seniorrådgiver i Akan Ine Weum.
Prosjektet fortsetter for fullt i 2022 med mål om å inkludere flere behandlingsinstitusjoner og å styrke samarbeidet med bedriftshelsetjenestene som ofte mangler rusfaglig kompetanse.
Prosjektet har gjort oss mer opplyst om mulighetene som ligger i Akan-avtaler, sier Elisabeth Strand Hubbuck, avdelingsleder ved A-senteret. Flere av våre ansatte var skeptiske på grunn av dårlige erfaringer med samarbeid knyttet til Akan-avtaler. Nå når de oppdager å ha påvirkningskraft på innholdet i avtalene og mulighet til å tydeliggjøre roller i samarbeidet, har holdningen snudd.
Seniorrådgiver i Akan Hasle Løchen sier at en viktig avgrensning i prosjektet er at det handler om dem som allerede har et arbeidsforhold. Utgangspunktet er ofte som et trafikklys, forklarer han, der de røde er dem som ikke ønsker å involvere arbeidsplassen i sine rusproblemer, de gule er dem som er ambivalente og de grønne er dem der problemet allerede er kjent for arbeidsgiver og som ofte allerede har en gjeldende Akan-avtale. Relasjonene til leder er ofte helt avgjørende for hva en kan få til i en samhandlingsprosess, understreker han.
Tydelighet i hva som skjer ved tilbakefall
Et hovedpoeng i gode Akan-avtaler er tydelighet knyttet til hva som skjer ved eventuelle tilbakefall. Krav om totalavhold på fritiden hører eksempelvis sjelden hjemme i en Akan-kontrakt, sier Bakkeng.
Et eksempel er hvordan vi har endret formuleringer i individuelle Akan-avtaler fra "totalavhold livet ut" til "en velfungerende arbeidsdag". Begrepsbruk kan bety mye for den enkelte - både pasient og arbeidsgiver. Det handler jo nettopp ofte om forventninger og hva en greier å følge opp.
Dette støtter Haakon Holmberg og understreker at gode forløp må få større plass med arbeidsplassen som viktig "alliert".
Å være integrert i samfunnet fanger oss inn et ansvar som bidrar til å styre vår atferd. Det er viktig å ikke bare være prisgitt egen viljestyrke til enhver tid.
Haakon Holmberg
Svarer ut samhandling i pakkeforløp
For mange av pasientene ved A-senteret er det å delta i arbeidslivet sentralt. Fagsjef Haakon Holmberg understreker at samarbeidsprosjektet med Akan svarer ut pakkeforløp rusbehandling - om samhandling om arbeid/skole i forløpet. I pakkeforløpet står det: For pasienter som ønsker bistand til å starte på skole/jobb, eller fortsette med skole/jobb, må det være et integrert samarbeid mellom kommune/fylkeskommune/NAV og helse.
Men at prosjektet svarer ut politiske føringer - gjør det ikke nødvendigvis enklere å implementere i praksis, sier Ine Weum. Nå jobber hun og flere i Akan for fullt med å utforme verktøy for samhandling mellom behandlingsinstitusjoner i TSB og arbeidsgivere.
Et eksempel er samarbeidet mellom Akan og steroidelab ved OUS der de har laget kurs om doping som er et relativt ukjent tema for mange i arbeidslivet.
Vi vet at bruken er skjult og tabubelagt, men erfarer at kunnskap og økt bevissthet i virksomhetene – hos ledere, kollegaer og støtteapparat, medvirker til større grad av åpenhet. Erfaringen er at et godt samarbeid mellom arbeidsgiver, den ansatte og hjelpeapparatet letter tilfriskningen. Arbeid med mulige tilpasninger, i kombinasjon med behandling, er en viktig del av rehabiliteringen.
akan.no
Behandlere i TSB har en gylden mulighet
Prosjektet inviterer igjen behandlere i ulike rusbehandlingsenheter til nye gratis digitale kurs om hvordan arbeid og arbeidsplassen kan bli en ressurs i behandlingsprosessen.
Kursene skal styrke dialogen mellom pasient, lege, arbeidsgiver og behandler og kan være et godt virkemiddel i å bygge sosial støtte og betydningen av jobbtilhørighet.
Det er ingen automatikk i at behandlere spør om arbeidsplassen eller arbeidssituasjonen til folk. Ofte legges det større vekt på symptomtrykk og det medisinske perspektivet. En del av pasientene blir veldig emosjonelle når arbeidsplassen blir tema. Konflikter, manglende selvtillit, mistillit og skam er eksempler på tema som gjør at mange behandlere oppdager at nettopp arbeidsplassen kan brukes som en kurativ arena.
Camilla Bakkeng
Kurspakken Akan har utviklet er åpen for flere behandlingsinstitusjoner. Klikk her for å sende en e-post eller ring seniorrådgiver Ine Weum for veiledning: +47 932 80 002.