I dette prosjektet møter vi de "uoffisielle ROP-pasientene", forteller Guro Berg, som er prosjektets hender og hjerte. Vi er på besøk i Frelsesarmeens lokaler i Bakkegaten i Bergen sentrum der vi møter Guro sammen med daglig leder i Bakkegatens bo og omsorgssenter Berent Morken. Her i Bakkegaten holder prosjektet hus i tett samarbeid med Gatesykepleien og Gatehospitalet. 

Uoffisielle ROP-pasienter

Uoffisielle ROP-pasienter er sårbare innbyggere som aldri har fått en grundig utredning av verken psykiatrien eller somatikken, forklarer Guro. - Atferdsproblemer, vold og kriminalitet har skapt "stoppere" i systemene og en ond sirkel av stigma, avvisning og et evig venterom til livet. 

Prosjektet følger folk tett. Individuelt tilpasset ut fra folks behov. Dette første året har prosjektet konsentrert seg om seks personer som har fått forsterka oppfølging med minst fem timer i uka. 

Det er et ledd som mangler for dem som sliter med rus og somatiske lidelser og i tillegg er litt eldre. De trenger boliger med "omsorg pluss", der ansatte har kompetanse på både avhengighet, somatikk og psykisk helse. Prosjektet sikter seg inn på dem som systemet har gitt opp. Det er de jeg brenner for - for her mangler det veldig mye. 

Guro Berg 

Tilbyr helhetlig oppfølging

Det er ofte den helhetlige oppfølgingen som svikter for denne pasientgruppa erfarer prosjektet. Alt av praktisk art har blitt nedprioritert, på linje med kartlegging og utredning, forteller Guro. Ergo har mye blitt planløst - noe som ofte skaper svingdørsproblematikk og uverdige livssituasjoner.

I prosjektet gjør vi alt - sammen. Vi fikser nettilgang, id-papirer, rydder, vasker, oppdager helseutfordringer og følger til fastlege og tannlege, vi lager huskelister, tar tak i gjeldsproblemer og er "hands on" på det meste. Ingen av de seks som er i prosjektet, og heller ikke de andre 23 beboerne i Bakkegaten, hadde individuell plan da vi i Frelsesarmeen ble kjent med dem. To i prosjektet hadde heller ingen kontaktperson i NAV og blant fire som hadde kontaktperson var kontakten og oppfølgingen varierende og til tider mangelfull. Gjennom "Trygt hjem" får de det vi kaller A til Å oppfølging. 
Guro Berg

Prosjektet er et viktig supplement til kommunale tjenester, sier daglig leder Berent Morken. Det er stor variasjon fra bydel til bydel hvor mye oppfølging prosjektdeltagerne får - og ikke minst hva innholdet i oppfølgingen er. For noen er manglende tilbud i psykiatrien en klar hindring for et bedre liv, sier Morken.

Mangelfull hjelp gjør folk til svingdørsbeboere - like mye som svingdørspasienter. De får tildelt en kommunal bolig, men etter et år eller to er de tilbake her i Bakkegaten med mer gjeld og mer kaos. Det er kanskje billig på kort sikt å ikke følge opp folk tett, men vår erfaring er at vårt prosjekt avdekker hvorfor de blir svingdørsbeboere. Noen er for eksempel kjemperedde for å bo helt alene.
Berent Morken

Oppdaget ansvarsforskyvning 

To av prosjektdeltakerne er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og har oppfølging av spesialisthelsetjenesten. De har mange fordeler sammenlignet med de andre, forteller Guro. De får raskere hjelp og blir bedre ivaretatt når det gjelder somatisk helse.

De andre fire bruker alkohol og benzodiazepiner og har ingen bistand fra spesialisthelsetjenesten annet enn korte avrusningsopphold. Prosjektet har tydeliggjort at ansvaret for innbyggere i denne pasientgruppen skyves mellom avdelinger i spesialisthelsetjenesten, men også mellom enheter i kommunen. - Pasientene er avhengig av at kommunale helsetjenester inkluderer dem og det er dessverre mer unntaksvis enn regelen, sier Guro. Derfor er Gatehospitalet og Gatesykepleien avgjørende viktig i prosjektet. 

Gatesykepleien har hjulpet meg med medisinfaglige vurderinger eller gjort oppgaver som av forskjellige årsaker ikke har blitt gjennomført av hjemmesykepleien. De er helt suverene❤ men det er ikke alle deltakerne som har hatt behov for deres bistand. De er imidlertid et fantastisk tilbud og utrolig gode å ha i bakhånd der jeg kjenner jeg kommer til kort eller er usikker.
Guro Berg

De skal ikke bare bo, men ha noe å leve for også

Prosjektets forståelse av et trygt hjem inkluderer også noe å fylle dagene med. Ut fra interessene til deltagerne spenner aktivitetene fra styrkeløft til å gå tur med Guro og hunden hennes. - Mange er svært ensomme og redde, og vi må jobbe hardt for å motivere dem til å prøve ut aktiviteter, sier Guro. - Én av deltagerne ønsket rett og slett å øve på å opptre normalt på en café, så da gikk vi på café en periode, forteller hun. 

Vi samarbeider med Gatefotballen, Bergen Styrkeløftklubb, Medvandrerne og Bergen Aktiv. I tillegg har Bakkegaten et eget musikktilbud, MotBakkeOrkesteret, der deltagerne kan komme på jamkvelder og bandøvelser. 
Guro Berg

Guro og Berent ønsker at erfaringene fra prosjektet skal bli godt kjent og bidra til økt kvalitet i oppfølging og behandlingsinnholdet for folk som står i sårbare overganger fra fengsel, døgnbehandling eller - fra bemannet bolig og ut i egen bolig. Erfaringene viser hvordan folk med sammensatte problemer kan få en bedre hverdag.  

Det handler om at noen bryr seg, om inkludering og verdighet, sier Berent Morken. -Noen trenger livslang oppfølging, andre kan vi, etter en god samarbeidsperiode, overføre til kommunale oppfølgingstjenester. - Erfaringene er viktige fordi dette handler om mennesker som ikke inkluderes i FACT, fordi de mangler utredningen som ofte er nøkkelen inn der, sier Guro Berg. 

Målet for dette prosjektet er ikke at folk skal slutte å ruse seg, men å prøve å gjøre det trygt rundt dem og at de skal få noe meningsfylt å gå til. Vi ser at når trivselen går opp stuper rusbruken.
Guro Berg

Vi i Fagrådets sekretariat er imponert over hva prosjektet har erfart dette første året og ser fram til videre samarbeid i resten av prosjektperioden. Vi vil også takke Stiftelsen DAM som oppdaget verdien av prosjektet i søknaden og valgte å støtte arbeidet.