Folkehelseinstituttet skriver likevel, overraskende nok, på sin nettside "at arbeidet på mange måter har vært vellykket, selv om det finnes forbedringspotensiale". De peker på at det er avgjørende å ha et langsiktig perspektiv i arbeidet med å redusere antallet overdosedødsfall.

Selv om Folkehelseinstituttet denne gangen har evaluert prosessen i arbeidet og fremhever styrker og svakheter i den sammenheng, er det likevel urovekkende at ikke manglende resultater er fremhevet tydeligere.

En spredning av kunnskap og forståelse
Arbeidet med Switch-kampanjen, brukermedvirkning og nye rutiner hos politiet med å ha Nalakson (opioidmotgift) tilgjengelig, er eksempler på positiv utvikling. Mottoet for strategien «Ja visst kan du bli rusfri – men først må du overleve» har vært et godt utgangspunkt å arbeide ut fra for de ni pilotkommune som ble plukket ut med utgangspunkt i høye overdosetall.

"Stort engasjement for temaet og entusiasme for strategiarbeidet har medført at de som har jobbet med overdosestrategien har fått utrettet mer enn de ellers ville fått til for 10 millioner per år. At så mange ildsjeler har jobbet med overdosestrategien på nasjonalt og lokalt nivå har både fordeler og ulemper. På kort sikt kan det gi store fordeler, men på lengre sikt trengs solid forankring som ikke gjør arbeidet personavhengig".
Folkehelseinstituttets rapport

Peker på flere svakheter
Rapporten peker på flere forhold som må styrkes:
- Informasjonsflyten mellom de ulike nivåene i strategiarbeidet må bli bedre
- En må opprette en styringsgruppe eller referansegruppe nasjonalt (i stedet for en arbeidsgruppe), samt etablere en vitenskapelig rådgivningsgruppe
- Bedre måling av om flere brukere røyker heroin i stedet for å injisere
- Arbeidet må forholde seg mer aktivt til skiftende trender og nye stoffer
- Arbeidet må bli grundigere og mer langsiktig
- Tiltakene må i større grad nå ut til andre enn de marginaliserte gruppene som bruker heroin jevnlig

Det finnes mange andre indikatorer på måloppnåelse enn antallet overdosedødsfall hevder rapporten. Prosjektansvarlig i Helsedirektoratet sa dette om måloppnåelse ved utgangen av strategiperioden:

«Det viktigste, og det jeg er aller mest fornøyd med, det er at det ikke lenger er Helsedirektoratet som eier det (strategiarbeidet). Måten det blir kommunisert på av alle aktørene viser at så mange har tatt eierskap i det. Dette gjelder mange, og det er kanskje det aller viktigste. At folk lokalt bruker ordene og gjør det til sine egne. En av de sterkeste suksessfaktorene, at det ikke er noe som er tredd ned over hodene på andre, og dermed har mange gjort det til sitt. Det er ingen som nevner overdosestrategien eller Helsedirektoratet, og det er veldig gledelig, da har vi oppnådd noe.»
Prosjektansvarlig i Helsedirektoratet, sitat fra rapporten

Fagrådet vet at det ofte tar tid fra en setter inn tiltak til en kan forvente å se resultater. Men i dette arbeidet må det være lov å være utålmodig.

Det er først etter 2017 at overdosestrategien skal utvides til flere kommuner, og heller ikke da vil det være systematisk arbeid i alle kommuner som har hatt overdosedødsfall (ca. 200 kommuner), skriver Folkehelseinstituttet.

Det er ikke realistisk å se resultater av arbeidet i de 30 kommunene før i 2028, hvis man kan tenke seg at:
1) resultatene i dette arbeidet kommer omtrent etter like mange år som i trafikksikkerhetsarbeidet
2) gitt at tiltakene faktisk treffer målgruppen.
Folkehelseinstituttet

Rapportens konklusjon er et råd om "et mer realistisk mål" for neste strategiperiode; "en halvering av antallet døde i løpet av ti år". Etter vår oppfatning er dette et lite ambisiøst mål. Hvert år dør rundt 260 mennesker av overdose i Norge - et dramatisk antall som ville fått enorme overskrifter om det handlet om et passasjerfly som styrtet. Et mål om en reduksjon til 130 dødsfall årlig innen ti år tilsvarer en reduksjon på ca 13 dødsfall i året. Eller med andre ord 1885 tapte menneskeliv!

Skal man bekjempe overdoser må vi være villige til å prioritere konkrete tiltak som hjelper. Fra andre land har vi kunnskap om tiltak som har gitt stor reduksjon i overdosedødsfall. Da snakker vi om:

  • Enkle, fleksible og tilgjengelige lavterskeltiltak som samarbeider tett
  • Ekspertene må være i front, nærmest brukerne
  • Brukerne må få rett til helsehjelp uten kvalifiseringskrav
  • Lavterskel legemiddelassistert rehabilitering med flere medisinvalg,  som inkluderer bredere i type avhengighet (amfetamin, benzodiazepiner)