Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) leverte 2. mars et skriftlig spørsmål til Kjerkol om hva statsråden mener om at enkelte lokale distriktpsykiatriske sentre (DPS) gir avslag om hjelp til psykiske problemer grunnet rusbruk.

Ministeren var forbilledlig tydelig på at dette er i strid med rop-retningslinja, og at rusmiddelbruk ikke er grunnlag for å avvise henvisninger til psykisk helsevern, når pasienten har behov for behandling av psykisk lidelse.

Det skal selvsagt ikke være slik at mennesker med psykiske lidelser som har hjelpebehov, skal avvises grunnet bruk av rusmidler. Jeg er helt enig med representanten Wetrhus Thorsvik i at vi ikke skal ha en slik praksis... Én av de sentrale anbefalingene i nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (Helsedirektoratet, 2012), er at pasientene skal sikres oppfølging og behandling av begge lidelser og at dette ansvaret ligger hos instansen som først kommer i kontakt med pasienten. 
Ingvild Kjerkol

Et såpass tydelig signal fra helse- og omsorgsministeren er viktig, både for de som får avslag og kanskje ikke kjenner sine rettigheter, men også internt i sykehusene for å få endret praksis. 

Her er det skriftlige spørsmålet til Kjerkol: Hva mener statsråden om at syke mennesker med konkrete diagnoser får avslag om hjelp ved enkelte lokale DPS, begrunnet med at de bruker cannabis, og hvordan vil statsråden forsikre seg om at det ved DPSene blir en mer forutsigbar og enhetlig vurderingspraksis av pasienters rett til nødvendig helsehjelp?

Ingvild Wetrhus Thorsvik begrunnet spørsmålet med at media har omtalt mennesker som har blitt nektet behandling hos distriktspsykiatrisk sentre (DPS) ved åpenhet om sitt cannabisbruk. Ved andre lokale DPS ville ikke cannabisbruk som selvmedisinering stått i veien for å få hjelp. "Det synes derfor være en god del ulik praksis når det gjelder grunner til å avvise pasienter, avhengig av hvilke lokal DPS man bli henvist til" skrev Stortingsrepresentanten. Hun mener det er alvorlig dersom det stemmer at det er ulik praksis ved landets DPSer og hvor henviste pasienter noen steder risikerer å få avslag på nødvendig behandling av moralske og ikke faglige grunner.