De nye LAR-retningslinjene har i liten grad endret praksis - statusrapporten 2022 viser stabil situasjon
Onsdag 14. juni ble den årlige statusrapporten for LAR 2022 (legemiddelassistert rehabilitering) presentert av Linda Nesse fra Seraf.
De nye retningslinjene for LAR ble innført i mai 2022 og det vil mest sannsynlig ta noe tid før en kan se om de bidrar til endring i behandling og behandlingsutfall.
Det er fortsatt store geografiske variasjoner på de fleste parametre som statusrapporten viser.
Ca 8300 pasienter i LAR
Rapporten viser at det er 7643 personer i LAR. Utfordringene knyttet til det elektroniske journalsystemet Helseplattformen som St. Olav HF og Nord-Trøndelag HF har tatt i bruk har bidratt til at de to helseforetakene ikke har rapportert for 2022. I tillegg har Helse Fonna hatt tekniske utfordringer som bidrar til at de ikke har levert helhetlig tall. Gitt at disse helseforetakene har samme antall LAR-pasienter som i 2021 er det estimert 8315 personer som fikk LAR behandling pr 31.12.2022.
Det er en nettoøkning på ca 100 personer. Gjennomsnittsalderen er 47,8 år og ca 30 prosent er kvinner. Andelen over 60 år er firdoblet siden 2015 og andelen under 30 år er redusert fra 8,3 prosent i 2015 til 5,3 prosent i 2022.
638 "nye" i LAR
387 personer startet opp i LAR for første gang og 251 hadde reinntak i 2022. Siden 2015 er det ca 400 nye personer som har startet i LAR hvert år, mens det har vært en nedgang i antall reinntak med unntak av det første pandemiåret (Minner om at vi mangler tall fra Midt-Norge).
I 2022 ble 586 personer skrevet ut av LAR som er noen færre enn i 2021. De aller fleste utskrivninger skjer etter pasientens ønske. Kun 64 personer blir utskrevet mot sin vilje og begrunnelsen er medisinsk uforsvarlig behandling.
134 pasienter i LAR døde i 2022 hvor femti hadde ukjent dødsårsak 66 døde av somatisk sykdom som kreft, hjerte-kar sykdom, lungesykdom eller bakterielle infeksjoner og gjennomsnittsalderen var 58,6 år. Ni døde av overdose og ni av voldsom død (ulykker, drap og selvmord). Her skriver forfatterne at HF'ene har et forbedringspotensiale i å forbedre oversikten.
Bolig og inntekt
Åtte av ti (79 prosent) pasienter har egen eid eller leid bolig. I Oslo er det færrest som har egen bolig (67,1 prosent) mot nesten 89 prosent i Innlandet og hele 93,2 prosent i Helse Førde.
Åtte av ti (81 prosent) pasienter har trygdeytelser, 4,2 prosent har sosialhjelp og 9,9 prosent hadde arbeidsinntekt. I Møre og Romsdal har to av ti pasienter (nesten 19 prosent) heldagsjobb, mens i Drammen var det i underkant av 7 prosent som hadde heltidsarbeid.
Medikamenter
I de nye retningslinjene er det åpnet for større brukermedvirkning i valg av medikament.
Det er flest, nesten fire av ti pasienter (37,1 prosent), som bruker buprenorfin monopreparat (Subutex). Metadon er det 33,3 prosent av pasientene som får. 17,4 prosent av pasientene får Buprenorfin depot (Buvidal). Dette medikamentet øker år for år etter at det ble innført i 2019.
5,7 prosent av pasientene bruker kombinasjonsproduktet buprenorfin/nalokson (Subuxone) og 5,9 prosent får annen medisin, fortrinnsvis dolcontin og levometadon.
Det er store geografiske variasjoner. I vest brukes det mye buprenorfin, mens det sentrale østland bruker mest metadon. Vestfold utmerker seg med bruk av depot, nesten 36 prosent av pasientene får Buvidal, mens andre steder er det knapt i bruk.
Utlevering
De fleste henter medikamenter fra daglig til en gang i uka. I gjennomsnitt henter pasientene tre ganger i uka. Men igjen finner vi store geografiske variasjoner.
I Oslo henter pasientene fire ganger i uka, mens det i Førde og Møre og Romsdal er under to ganger i uka. Når pasientene henter medisin har de også observert inntak. Hvor pasientene henter medisinen har også store variasjoner. I Asker/Bærum henter over 71 prosent medisinen på apoteket, mens i Vestfold og Bergen er det egne poliklinikker. I Telemark, Drammen og Finnmark er det kommunene som står ansvarlig for utdeling.
Helsetilstand
Mange pasienter rapporterer om psykiske lidelser som depresjon og angst. De færreste får behandling for problemene. Men det er igjen variasjoner mellom sykehusene. I Oslo og Innlandet får størst andel behandling for sine psykiske plager, mens vi finner den laveste andelen på Sørlandet og Helgeland.
En stor andel pasienter melder også om somatiske plager. I Drammen er det under 20 prosent som rapporterer om kroppslige plager, mens over 44 prosent ved nabosykehuset i Vestfold melder om kroppslige plager. Kroppslige plager øker i takt med økt alder på pasientene.
Rusbruk
Rapporten skiller ikke mellom foreskrevne legemidler og legemidler kjøpt illegalt. Spørsmålet om legemidler er stilt under overskriften "rusbruk" som indikerer at det er legemidler brukt til rusepisoder som er svart på. Det hefter imidlertid en stor usikkerhet til dette. Det er cannabis og legemidler som det rapporteres mest bruk av.
Over 30 prosent av pasientene har rapportert cannabisbruk siste fire uker. I Telemark, Førde og Fonna har nesten 40 prosent av pasientene brukt cannabis siste fire uker, mens i Asker/Bærum er det kun drøye 10 prosent. Asker/Bærum skiller seg markant ut, da Møre og Romsdal som neste, har omtrent 25 prosent.
Over 41 prosent av pasientene har rapportert bruk av benzodiazepiner siste fire uker. 16 prosent i Asker/Bærum, 51 prosent i Bergen og 52,5 prosent i Oslo. Vi kjenner som nevnt ikke til hva som er foreskrevet og hva som er kjøpt illegalt. Andelen som ikke har brukt rusmidler, legalt eller illegalt, siste fire uker er i underkant av 40 prosent.
